Dette er skrevet om mange ganger før, men irritasjonen rundt forsvinner ikke. Liker han meg eller ikke? Vi jenter tenker og analysere alt for mye, og etter all den tenkingen vi gjør er det ikke rart vi blir litt pessimistiske til dette spillet. 
Foto:
MarchiHer er noen datingregler:
Vente på at han ringer degLyve på deg en travel timeplan for å virke mer interessantRinge etter de tre obligatoriske dagene
La han alltid betale regningen?
Forsøke å imponere
Bevar litt mystikk
Alt dette er vel og bra, MEN når du sitter i situasjonen og liker den spesiell du har i tankene. Alt du vil er å høre fra og være sammen med daten din. Når man blir tullete når du er sammen personen, glemmer ord og alt det fornuftige som vanligvis kommer ut av munnen din. Når ventetiden føles som en evighet og man drømmer om å gjøre forskjellige ting med den personen. Uff, ja da er det vanskelig å følge regler. Impulsene av hva man kan gjøre skyter ut hvert 3. sekund og hvilken impulser man skal følge, når alle virker likke fornuftige i impulsens kvale.
Når man liker noen blir deres verdi opphøyd hos oss. Men tror de er mye bedre enn de i virkeligheten er. Og fraser som; nei, han er alt for bra, han kan ikke like meg, er i omløp i hodene våres. Jeg er ikke verdig han. Og de gangene du ikke hører så mye fra personen, som man ønsker, nei, nå liker han meg vel ikke.
MEN trenger det å være slik; NEI! Folk er forskjellig og alle disse reglene gjelder ikke alle. Å bli kjent med noen tar tid. Det er vanskelig, men nødvendig å bruke denne tiden, for å bli kjent ordentlig. Folk har også forskjellige måter å uttrykke seg på og hva de legger i det når man uttrykker seg. Jeg merker jeg nesten får dårligere selvtilitt når jeg liker noen, og mister troen på at jeg selv har en bra verdi. Jeg skravler om den jeg liker hele tiden, og tenker masse på han. Jeg er den som blir utålmodig om jeg bryr meg om det, hvis jeg ikke hører noe.
Dette spillet er og blir vanskelig. Det skummelt å gi av seg selv, når man vet det er sjanse for avslag på grått papir eller uvurderlig lykke over at den du vil ha, vil ha deg tilbake! Hva du gjør med livet ditt, er opp til deg. Men mitt råd er at man lever og tar sjanser, så man hvertfall ikke angrer på noe. Men samtidig vet når det er nok!
Bør man følge reglene? Hvordan tar du hensyn til de?
