Den nakne sannhet!


bilde 790

Sannheten er en pussig ting. Vi mennesker har så mange sannheter, eller for å si det på en annen måte; vi ser de sannhetene vi vil. Hva er min sannhet da. Jeg vil ha glade mennesker rundt merg og gode stabile relasjoner. Type, fred i verden. Ja, jeg vil ærlig og oppriktig det og jeg vet det ikke er mulig å få til, men jeg tror at hvis du bare kan gjøre litt forskjell for en person, da er du et skritt nærmere! 

Noen andre nakne sannheter. Jeg gråter mange ganger, jeg er redd, jeg syns det er vanskelig å binde meg til noe, fordi jeg er redd for å bli såret. Å være såret er veldig vondt, spesielt når folk skuffer. De du virkelig stolte på, forlater en eller velger noe annet enn det dere var enig i om. Kanskje bare at de viktige menneskene prioterer deg ikke like mye som du ville gjort med de. Menneskelig relasjoner er en komplisert affære. Alle har behov, ønsker og mål de vil nå. Hvordan skal man klare å tilpasse hverandre da?

Jeg savner noen ganger så inderlig mye og andre ganger bare på en koselig, rar liten måte, Jeg gruer meg til ting som er vanskelig, men må gjøres. Vanskelige avgjørelser, situasjoner, samtaler, avgjørende øyeblikk, hverdagslige situasjoner og til satse på ting (selv om det er fint mestepart av tiden). Ingenting er bare godt, alt har en annen side og. Det finnes ingen perfekte forhold, mennesker eller vennskap.

Hvorfor er det så mange krav til oss som mennesker. Vi skal ha en bra jobb, et solid forhold, barn, hus og penger. Ikke nok med det; vi skal være tålmodige, vise hensyn, si ifra, være glade, gjøre det bra på skolen. Det resten av verden ønsker av deg. Dette er feil, du skal gjøre som du vil, være egoistisk, gjøre deg selv lykkelig, være tilfreds med deg selv, ta nok tid til deg selv og ikke samfunnet. Jeg tror hvis du starter med deg selv, kan du gjøre så mye mer for andre. Hvis du er lykkelig, kan du hjelpe andre til å bli lykkelige, ikke omvendt! Hva er lykke uansett? Er det noe ukjent, er den inviduell eller felles for alle?Hvorfor streber vi etter det?

lykke1908
(Hentet fra http://www.dagbladet.no/tegneserie/lykkeland/)

Men en annen del av den nakne sannhet er at jeg er glad, jeg smiler ofte, jeg ler tilogmed. Jeg synger og danser for meg selv i blant bare fordi jeg har opplevd noe som jeg syns var morsomt og bra. Jeg klapper meg selv på skulderen når jeg har vært flink. Jeg lager god mat, så kroppen min, smaksansene kan kose seg med det og ikke minst jeg selv. Jeg utvikler mine evner videre, slik at jeg kan bli et bedre mennesker ovenfor meg selv. Jeg blir bedre kjent med meg selv, mer selvsikker. Jeg bygger levende minner, gode minner. Ikke bare på bilder, men også minner for øke selvtilitten og gode følelser. Jeg trykker meg selv ned noen ganger, kanskje av vane eller et behov jeg har for å syns synd på meg selv. Jeg tror alle mennesker gjør til en viss grad. Jeg setter mer pris på mennesker og opplevelser!

Hvor rèelle er disse behovene våres? Kan de skyves bort? Er det noen vi bare tror vi må ha fordi det er det vi er vant til de? Hvor mye skal til å for å forandre sine egne behov? De siste årene har jeg utviklet meg gangske mye; jeg er blitt sterkere og tryggere på meg selv og min personlighet. Det er sikkert en del av å bli mer voksen. Jeg har jobbet meg gjennom tøffe tider og opplevelser og kommet meg videre, kanskje noe raskere (men like gjennomført) enn når jeg var yngre. Dette kommer jeg til å fortsette med hele livet¨. Jeg er på ingen måte utlært enda. Men på samme måte er jeg fortsatt den samme, har mange av de samme redslene, ønskene, behovene og menneskene rundt meg. Jeg kanskje bare en nyere versjon av meg selv.

Noen ganger går, snakker og/eller ler jeg i søvne. Noen ganger er jeg lat og dropper å rydde etter meg. Noen ganger er jeg rebelsk, og ikke gjør ting på prinsipp bare fordi det er en annen som vil at jeg skal gjøre det. Noen ganger går jeg mot alle andres ønsker. Noen ganger gir faen. Noen ganger skriker og banner jeg. Noen ganger blir jeg så grusomt forbanna at det føles ut som hele verden kan gå i oppløsning med et stort brak. Noen ganger er jeg likegyldig til livet og mennesker. Noen ganger føler jeg, jeg ikke har noe å leve for, bare fordi jeg savner noen enkelte ting. Noen ganger syns jeg har det verst i hele verden. tilogmed noen ganger er jeg direkte ondskapsfull og har lyst til å skade andre mennesker. Noen ganger vil jeg fly bort fra alle problemer og glemme alt som er. Noen ganger ønsker jeg å starte på nytt eller leve ett annet liv.

fly4721187720434


Er jeg utenom det vanlige, tror jeg neppe. Hva er din nakne sannhet?

11 kommentarer

siv mette

30.aug.2009 kl.11:17

kule blogg kjekk innom bloggen min www.sivmette.blogg.no

Lill Katrin

30.aug.2009 kl.11:19

SV: Nei, det er broren min som er syk! men heldigvis går det bedre

Andrea

30.aug.2009 kl.11:24

Dette var veldig bra skrevet ! Er enig med deg! :DDet er for mange krav til oss mennesker !

Karoline - foto

30.aug.2009 kl.11:25

Takk for at du stemte på mitt bilde i fotokonkurransen til Benedikte :)- Ha en fin dag!

Jeaneth

30.aug.2009 kl.11:25

sv: jah man skulle trodd det hehe! bare en liten koseelg som skal nedover. =)Enig med det du sier at man skal ta vare på seg selv først og fremst, finne sin egen lykke og ikke hva alle andre forventer. for da kan du bidra til å spre glede og gjøre andre lykkelige.

Line

30.aug.2009 kl.11:27

Jeg har sykt vanskelig for å stole på folk, men alle stoler på meg.

helene simensen

30.aug.2009 kl.11:38

sv: jaaa, det frister skikkelig å dra og bli bort en stund :)

Robert David

30.aug.2009 kl.11:44

Min nakne sannhet er at jeg er veldig såret for øyeblikket.. men jeg orker ikke forklare, står mye på bloggen min om det :p

Mari

30.aug.2009 kl.12:18

For et godt innlegg, er veldig enig med deg! Det er utrolig mange krav til mennesker, og det er en veldig generell oppfatning av hva det vil si å være lykkelig. Men det er jo egentlig veldig individuellt! En uteligger kan da være like lykkelig som en som bor i et herskapshus.Min nakne sannhet er at jeg gjemmer meg, fordi jeg er såret. Jeg er redd for at det skal ta lang tid å leges, og at det er noe jeg må bære lengre enn jeg tror selv.

marchi

30.aug.2009 kl.12:20

Utrolig bra skrevet! Og tøft gjort å skrive det! Dypt og reflektert, åpent og ærlig."When I let go of what I am, I become what I might be"Jeg liker dette sitatet og føler på mange måter jeg lever opp til det, bevisst eller ubevisst. sv: tror ikke man får tak i den i Norge.. Den er kjøpt i USA. Har ikke sett noe lignende her i alle fall:)

Karoline

30.aug.2009 kl.13:14

Så vanvittig bra skrevet... Jeg har haugevis med "nakne sannheter" - kanskje jeg skal skrive om det en dag. Men nesten litt usikker på om jeg vil la alle vite alt... Tror jeg venter litt iallefall...SV: Yes we did!! :) Jeg er jo fregnete og har masse røde pigmenter i hud og hår, men håret mitt er egentlig lysere brunt- med MASSE rødskjær i.. Mer kastanje lignende...Noe sånn :)Men jeg elsker rødt hår! Nesten alle som farger håret sitt farger det blondt eller brunt/sart eller med noen striper på den ene eller andre måten. Veldig få velger å farge det rødt derfor synes jeg det er litt unikt og det liker jeg :D

Skriv en ny kommentar

hits