Mission: Den beryktede gourmet kokken og den hemmelig oppskriften!

Det er rart hvor vanlig det er i kulturen vår med pose- og ferdig mat. Igår spiste jeg f.eks. lagsagne til middag. Nam det var godt, men selvfølgelig fra en boks med en enkel oppskrift. Lagsagne egner seg best fra en slik pakning enn hjemmlaget med ostesaus og tomatsaus. 

Jeg husker på skolekjøkkenet og en gang i ettertid at jeg har laget hjemmelaget. Jeg skulle være flink husmor og lage det til min tidligere kjæreste og samboer. Stolt og glad serverer jeg det til han og vi spiser det sammen. Ja, det var jo godt og han satte pris på innsatsen min. Men nevnte svigerinnen min sin lagsagne som var bedre. Håpefull og på ny tokt etter noen dager tok jeg beina fatt og dro til henne med hensikt om å få denne hemmelig oppskriften. Jeg kom frem, og blir som vanlig overdynket av 2 nieser og 1 nevø og begynner å leke med de. Tiden flyr og jeg holder på å glemme nesten hele oppskriften jeg var egentlig kommet for. Plutselig kommer det til meg som ett klart lys fra himmelen og det er nesten så jeg hører engelene synge Halleluja i bakgrunnen. Jeg tar beina fatt, forlater de små nydelig og går opp trappen til kjøkkenet der denne beryktede gourmet kokken er. 

2598579603_57a6a5b951_o_large 

Samtalen går ganske vanlig om hverdagen, jobben og min kjære på den tiden. Hun forteller om sitt liv, barna og resturanten familien driver sammen. På nytt flyr tiden og jeg holder på å glemme mitt mission for dette besøket. Hun har laget noe vietnamesisk mat, og vi setter oss til å spise. Det er kjempe godt! Stemningen er lett og praten går vekselvis på norsk og vietnamesisk  rundt bordet. Jeg er opptatt av å prøve å forstå de få ordene på vietnamesisk jeg kan, studere ansiktsuttrykkene og tonen i stemmen deres. Oppskriften er glemt igjen. Ungene forteller om barnehagen, skolen og alle vennene deres. Vi ler og har det gøy. Måltidet er ferdig, Damene rydder av bordet, og skjærer opp frukt for servering i stua der mennene sitter å skarvler, mens barna leker på gulvet. Vi serverer, setter oss ned og skravler med de andre. Tiden flyr. Det blir satt på en video fra et vietnamesisk sangshow. Vi følger med på det, snakker og leker. Jeg leker litt ekstra med barna, slik jeg pleier å gjøre. 

Plutselig kommer jeg på oppskriften, dagens oppdrag som nesten har gått i glemmeboken to ganger. Men finner ut at dette ikke er tidspunktet å spørre om det.Vi bør være alene og ingen bør skjønne hva som foregår. Tanken om å finne på ett språk bare den beryktede gorumet kokken og jeg forstår. Eller kle oss i svarte drakter og hjemme oss på loftet i det ganske store huset kommer i hodet mitt. Men jeg kommer egentlig frem til at det beste er om det er i et vanlig rom, med vanlige klær på. Noen begynner å gå hjemover nå. Andre kjører noen andre hjem og min tidligere kjæreste og samboer vil også gå. Jeg prøver å oppholde han til å bli litt lenger og går for å hente meg et glass vann på kjøkkenet. Jeg aner ingen frykt eller fare, da jeg ankommer rommet. Henter meg et galss fra skapet og skrur på kranen. Mens jeg venter på kaldt vann, kommer det en liten skikkelse inn rommet helt stille. Jeg snur meg  sakte uten at personen oppdager meg. Personen er på min høyde, og har litt mindre figur. Plutselig går min tidligere samboer forbi, med beskjeden at nå må vi hjem. Jeg fyller glasset med vann og tar raskt en slurk. Så snur jeg meg og der står hun, den beryktede gorumet kokken.

Jeg forteller henne raskt om min hjemmelaget middag og spør hva hennes hemmelighet er. Hun forteller hun kun følger oppskriften på boksen! Og det var siste gang jeg laget hjemmelaget lagsagne.



Hva liker dere best, hjemmelaget eller fra boksen?

3 kommentarer

Line

31.mar.2010 kl.11:51

HJemmelaget ;)

Ingri

31.mar.2010 kl.16:07

Dette var bra skrevet, Mariel. Og veldig morsomt ;) Jeg elsker Toro sin pakke. Husker at jeg elska mamma sin hjemmelagde da jeg var liten, men har aldri prøvd det selv faktisk. Så det kan vi kanskje gjøre etter påske :D Ellers er det ingen vits i å lage hjemmelagd når Toro sin pakke er helt fantastisk! Klemmer

Henrik

31.mar.2010 kl.18:34

God påske :-D

Skriv en ny kommentar

Mariel Alexandra

Mariel Alexandra

26, Oslo

Hei,jeg er en positiv jente som jobber med og studerer spesial pedagogikk. I korte hovedtrekk liker jeg fotografering, matlaging og reising. Jeg fikk en sønn i Oktober, og vil derfor skrive litt om livet som småbarnsmor også. Tar gjerne imot henvendelser, spørsmål osv på alexandrasworld@live.no!

Kategorier

Arkiv

hits