Ettertanke

Mahatma Gandhi; An eye for an eye will only end up making the whole world blind

Fredag kl. 21, var jeg i møte med Mahatma Ghandhi, her hjemme i min egen stue. For en ære å få besøk av en så verdig mann, som kjempet en ikkevoldelig kamp for sannheten.

Vi startet møte med å introdusere oss for hverandre. Han først fortalte han bare var en enkel mann og ikke så spesiell som alle skulle ha det til.  Alle er like, en tjener som sin herre. Jeg følte meg ganske dum der jeg satt, som klager over eget liv og til tider kan syns ganske synd på meg selv. Jeg er bare menneskelig, var min unnskylding.  Videre fortalte Gandhi om livet sitt; Oppveksten i India, studietiden i England, kampen for indernes rettigheter i Sør Afrika, Indias frigjøringskamp og tilslutt kampen for å fjerne motsetninger mellom religioner.

Jeg sitter der stum, og trenger litt tid til å fordøye alt han har fortalt meg. Det er virkelig ikke ofte man får møte en så sterk mann. Jeg blir satt ut av viljestyrken, de alternative måtene å nå ditt på og holdningen til livet.  Alt han tålte av smerte, for å vinne. Jeg spør han nærmere om dette, og han forteller. 

"Når jeg var ung kom jeg over et litt lite hefte skrevet av John Ruskin, som hevder at hvert individ har ansvar for alle sine medskapninger. Denne tankegangen har fulgt meg videre hele livet. Sannheten er vært å dø for." En annen viktig ting han nevnte i denne sammenheng er hvordan han ser på vold. Enhver vold mot et levende vesen ville derfor være vold også mot ham.

Flere ganger gjennom livet mitt har jeg sultetstreiket for denne saken. Gandhi var vegterianer, men det overasket ikke meg. For hvordan kan man rettferdiggjøre drap av dyr, når han ikke gjør det av mennesker.

Møtet ender brått, tiden har flydd fra oss og han kone Ba venter på han. Jeg takker for denne muligheten og ønsker han lykke til videre. Han gjør det samme til meg, men tilslutt kysser meg på pannen. Jeg lover å vise nestekjærlighet og prøve mitt beste å ikke være dømmende. Han ser på meg et smil om munnen, får han drar fra meg.

Jeg sitter igjen, stille og sliten. Møtet tok på, men jeg vet det var bra. Jeg har virkelig lært noe av denne mannen jeg har vært så heldig å få møtt. Selv om han selv ikke vil innrømme det, syns jeg han er spesiell og annerledes. Jeg ser opp til han, og skulle ønske jeg kunne vær mer lik. Så sikker på hva som er det riktige å gjøre, og gjøre det koste hva det koste vil.

 

A new beginning.

Jeg må bare få det ut, og det er her på bloggen jeg deler dette. Livet er tøft, selv ved en ny begynnelse der du føler deg veldig såret ved starten..

Idag ble det endelig, den store vanskelige samtalen, gikk som forventet. Men dog ikke slik drømmen var. Og jeg merker jeg blir så sint på at livet for Philip ikke blir en kjernefamilie. Jeg har gjort mitt,og kan ikke gjøre annet enn å gå videre. Men for det blir jeg så sinna. Hvordan skal jeg gjøre dette fra nå, er spørsmål jeg stiller meg.

Først av alt, må jeg begynne med å være egoistisk når jeg tar mine valg. Begrense vår sosiale omgang, for den gjør det bare verre. Trist, skriver jeg dette. I mitt hode skulle alt vært annerledes og vi tre skulle vært en lykkelig familie. Men sånn blir det ikke,og det er fryktelig leit i mine øyne.

Å begynne å date igjen og finne andre, føles helt feil. Men hva annet kan jeg gjøre, når han ikke vil ha deg. Det er det eneste som er, det eller vente på noe som aldri kommer til å skje.

Å være alenemor er ikke en drøm, men det å ha en velskapt flott sønn er det. Han er det viktigste i mitt liv, som jeg virkelig vil gjøre alt for. Så nå i denne situajonen, må jeg faktisk gjøre det utenklige - komme meg videre og gjøre meg selv lykkelig. Sånn at jeg er en bedre mamma for Philip!

Legge vekk dårlig samvittighet, den er ikke min å ha. Den bør han som har valgt oss bort leve med, jeg har gjort mitt og mere til.

Og her er mitt spørsmål til dere, og det jeg trenger litt hjelp med. Hvordan komme seg videre i livet?

5 retters - generasjonen!

Det er ingen hemmelighet at tidene forandrer seg, og at vi forventer mer av "luksus" nå enn før. Når mine besteforeldre og foreldre vokste opp spiste man mer hjemme enn idag. Resturant besøk var mer sjeldent, dette mener jeg at er forandret i 2011.

Jeg er født på 80-tallet. Vi, eller mine foreldre (er kanskje mer riktig), lagde maten hjemme. Jeg husker middagsretter som fiskegrateng, grøt og koteletter. Min familie er absolutt av middelklasse standar. Kjøleskapet var alltid fullt og jeg har aldri hatt noe å klage på.

Så kom dagen jeg flyttet ut, 19 år og jeg skulle klare meg selv. I begynnelsen gikk det mye i nudler, men etterhvert ble økonomien (med litt erfaring) stabil. Jeg hadde råd til takeaway og resturant. Var jeg sliten, og fortsatt den dag idag, kan jeg plukke med meg ett eller annet hjem. Rettene går i "eksotiske" retter som indisk, italiensk og asiatisk. Sushi har blitt hverdagskost.

Så når den dagen kommer og vi skal ut å kose oss ekstra. Ja, da må slå til med en 5 retters på Eik resurant. Flott skal det være og maten skal virkelig nytes. 500 kr for en fin feiring går fint. Vi samles hele gjengen og alle betaler gledelig. Er vi blitt bortskjemte på all denne luksusen?

Jeg ser på min snart 6 mnd gamle sønn og lurer veldig på hvor dette ender. Hvordan vil han feire i 2030? Stopper tiden, går den fremover eller tilbake, er spørsmål jeg undres over.

 

 


Hvordan koser du deg ekstra? Hva syns du om denne utviklingen? Er du en del av den?

 

 

Julen, julen, julen den er her..

Etter en liten juleferie fra det teknologiske (da også inkludert bloggen pga. den er på dataen), er jeg tilbake med både inspirasjon og hodet intakt. Julen vår i år har handlet om samhold, fred og glede.

I noen dager har søstrene mine og jeg flyttet inn hos mamma. Ikke noe stress, god mat, fullt kjøleskap, filmtitting, wii-spilling, og Philip har vært events midtpunkt hele tiden. Det trives han godt med. Smil og latter om hverandre i høyt tempo. En fornøyd sønn, en lykkelig mor!


Vi har gitt hverandre ting, men kanskje mest av alt minner og følelsen at man virkelig ikke er alene. Men samlet som i en familie. Det varmer godt på kalde vinter dager. Samlet om alt som må gjøres er gode tradisjoner i en familie. Håper vi fortsetter med dette også i 2011!


 

Hvordan har din jul vært? Hva syns du om bildene?

Nå ser jeg ditt virkelige deg!

Tidligere har jeg skrevet ett innlegg om å være utelatt. Dette er en fortsettelse av det innlegget på en måte. Å få barn først setter virkelig perspektiv på de rundt deg. Jeg har blitt overasket positivt om noen venner, bekjente og familie som virkelig stiller opp. Men også motsatt, noe som er trist, men er vel bare en del av sannheten i dette eventyret om menneskene i livet vårt.

En venn åpner den døren jeg ønsker å åpne.

Gode venner er engler som løfter oss opp igjen når våre vinger har glemt hvordan det er å fly.
Æ ønska mæ en venn, og du datt ned fra himmelen
Og gjett om æ var heldig, æ sto under reint tilfeldig
Hvordan setter du pris på vennene dine? Hva er en god venn for deg?

Julen- et avbrekk til kjærlighet og omsorg for hverandre!

På kino går filmen hjem til jul og man kan leie filmen Christmas carol. Butikkene er fylt med juletre og pynt. Kalenderne reklameres det for overalt og jeg hvertfall har begynt å tenke på julegavene i år. Neste søndag skal vi i venninnegjengen ha juleverksted og vi er fortsatt bare i November.

3127813441_4196f34f11_z_large

Julen er utrolig hyggelig tid. Jeg gleder meg hvert år, men hva er det egentlig som gjør den så spesiell...!?! Når vi var små tenkte jeg ofte først adventstiden. Hjemme hos oss hadde vi tre kalendere - pakkekalender, barnetvkalender og en sjokoladekalender. Dette fordi vi var tre barn som skulle dele. Vi våknet og gikk ned å satte på julemusikk, og tente stearinlys, mens vi gikk fra stasjon til stasjon. Mamma har alltid vært så flink til å lage det hyggelig. Det jeg husker best av ruten er stemningen (roen og hyggen), forventningene av hva vi skulle få og krybben. Stallen laget i tre og strå, med figurer i keramikk, fargerike og flotte. Tilslutt kom "høydepunktet" kalenderene. Vi sjekket hvem som skulle få hva og åpnet. Deretter startet den kjedelig hverdagen, med frokost og skolen. Lamper ble tent og vi måtte skynde oss å gjøre oss klare for avreise. Stresset kom tilbake!  Men dette gjorde vi hver dag hele Desember.

Jeg tror det er viktig å avogtil midt oppi alle hverdagslige gjøremål og rutiner, å ta seg tid til hverandre. Denne tradisjonen, eller noe lignende har jeg lyst til å videreføremed min sønn når han blir litt eldre.

 



Hva forbinder du med jul og adventstid? Hva slags tradisjoner har dere i deres familie?

 

Sjokladens KALDE OG KYNISKE bakverden!

Er du en av de som baree elsker sjokolade, er man ikke alene. Men hva som egentlig forgår bak denne nytelsen, er en virkelig kynisk verden.Uvitenhet er ikke en unnskyldning i mine øyne!

Igår kveld gikk dokumentaren sjokoladens mørke side på NRK 3. Den tar opp problematikken rundt barnearbeid på kakaoplantasjene spesielt i området Ghana og Elfenbenkysten. Barna smugles fra Mali til plantasjene. Det koster eierne kun 230 euro per barn inkludert reisen og som oftest er ulønnet, eller slaveri på godt norsk.

Jeg blir dirkte kvalm av denne saken. Når journalisten i programmet snakker med sjokoladeprodusenter, tar de ikke ansvar. Riktignok ble dedt skrevet under på en avtale om at det ikke skal skje i 2001. Men når det skjer alikevel, lukker de øynene og vedkjenner seg ikke saken. Faktiskt helt til journalisten har bevist det motsatte, står de på sitt at det ikke skjer.

Sjokolade sskal være en nytelse, god og søt smak. Når sider ved produksjonen, er så pilråtten - får jeg virkelig lyst til å ta avstand fra å støtte dette. Sjokolade er heller ikke sunt, så da slår jeg to fluer i en smekk. Uansett om man slutter å spise sjokolade eller ikke, kan man hvertfall ta lærdom i å sjekke opphavene til de produkter i spiser.

Som kunde har vi stor makt, så hva kan vi gjøre:
- Sette press på produsentene
- Holde oss oppdatert på hva som skjer bak kulissene.
- Slutte å spise sjokolade, og støtte arbeid MOT barnearbeid/slaveri.

Uvithet er ikke en unnskylding!


Bildet er hentet fra denne adressen.

Hva syns du om denne saken? Vil du ta auksjon?

Den vanskelig praten!

Med vanskelig prat tenker jeg på den du tar når noe er galt eller feil. Den praten du må ta for å ordne opp, som man ikke alltid vet utfallet på. Det kan være når kjæresten gjør noe du ikke liker, en venninne eller en kollega du har en misforståelse med eller kanskje du må sette barna dine på plass. Jeg liker ikke konfrontasjoner, selv om de er nødvendig iblant. Det positive slik jeg ser på det er at veldig ofte går det bra og at man går videre i livet med konflikten bak seg. Man kan få ett mye sterkere bånd, fordi den relasjonen man har tåler en konfrontasjon. Man blir bedre kjent med hverandre og finner forhåpenligvis en løsning sammen. Jeg er ikke alltid så god på dette, men prøver å bli bedre til det. Det er viktig å sette sine egne grenser til de i livene våres.



Her er mine tips til hvordan man kan gjøre en konfrontasjon best mulig:

- Snakk med hverandre om ting før de blir for store.

- Vær en minst like god lytter som forklarer.

- Vær åpen for den du konfronterers side av saken.

- Prøv å snakk i et lavt stemmenivå.

- Kanskje det kan være lurt å bytte på tur når man snakker..?

- Innse dine egne feil, likeså som andres feil. Man er alltid to om det som utgjorde konfrontasjonen.

- Tenk over det du skal si på forhånd.

- Snakk fra hjertet ditt.

- Prøv å demp sterke reaksjoner, de gjør det bare verre.

- Ikke overdriv for mye

- Søk løsninger på konflikten begge er fornøyd med.

- Prøv å ikke vær for dominerende.


Hva syns du er viktig i slike konfrontasjoner? Hvordan reagerer du når du blir konfrontert?

Min prins!

Igår fikk kronprinsesse Victoria sin prins foran full offentlighet, i tydelig lykkerus. Det har virkelig vært et eventyr mellom disse to, og idag er det tydelig hvor ekte kjærligheten og hvor overtenkt de har nå gått i denne nye fasen i deres liv! 

Tumblr_l3fkigwpmk1qaj58vo1_500_large

Dette får meg til å tenke. Tenke på kjærligheten og veien for å nå den. Det er som for Victoria og Daniel ikke en enkel vei for de fleste. Veien kan være humpete, og den kan gå i mange omganger. Jeg er redd for kjærligheten, og jeg er sikkert ikke alene om det, men alikevel den dagen jeg står der å skal få min prins, gleder jeg meg til. Tenk den herlig følelsen å se den du elsker stå ved siden av deg, og han bekrefter at du er den han vil ha livet. 

20080825085058
 
Jeg er en romantiker som de fleste jenter sikkert. Vi vokser opp med eventyrene, noe som fyller hodene fra tidlig av med fantasier at slik er det fungerer. Men i virkeligheten har jeg skjønt etterhvert at det ikke fungerer slik. Prinsen din kan være en frosk, en i forkledning du ikke ser med en gang. Men plutselig akkurat som livet, står du der foran han og har tatt store valg i livet om evig troskap til den ene personen. 

Tumblr_kzy11vjhdw1qzeqeno1_500_large

Det er mange kriterer og det er en jobb å få til et forhold, og disse tingene er viktig. Jeg tror det er bra at man går gjennom utfordringer og har et liv, før man tar slike valg. Derfor syns jeg det er bra kjærlighet ikke er lett. Hadde det vært så lett, hadde vi ikke ønsket den heller. Den dagen min prins er min på ordentlig, kommer sikkert å bli en fantastisk følelse og dag, men jeg gleder meg også til veien til å finne den kjærligheten, den sterke kjærligheten man vil gjøre alt for og som blir livsviktig man finner i en livspartner. 

Men samtidig vil jeg poengtere en annen viktig kjærlighet i livet, er den du har til dine nærmeste som venner, familie, foreldre og dine barn. Den betyr like mye og er like viktig. Jeg tror man aldri føler seg alene, om man har slike relasjoner. Det har jeg mye av i livet mitt, og det vet jeg er en av grunnene til at jeg er så lykkelig som jeg er! <3 



Har du funnet din prins? Hvor viktig er kjærligheten for deg i ditt liv?

Are you a little bit in love with me?

Kjærlighet er kompleks, det krever en gjensidige følelser mellom to personer. Disse følelsene kan til tider være vanskelige å utrykke, da alle er redd for å bli såret. Denne sangen handler om dette! 


Uh ooh ooh uh ooh ooh uh ooh oooh
Uh ooh ooh uh ooh ooh uh ooh oooh

Little bit
Little bit
A little bit in love with you
But only if you're a little bit
Little bit
Little bit
In lalalala love with me

Noen kloke ord om kjærlighet:

Det handler ikke om å finne den man vil gå tilsengs med, men å finne den man vil våkne opp sammen med. Det handler heller ikke om hvem man vil leve livet sammen med, men å finne den man ikke kan leve uten. For i verden er du bare noen, men for noen er du hele verden!

(Disse ord er hentet fra http://linnelisabeth.blogg.no/)



Forventninger!

Mennesker er vanedyr veldig ofte, med dette mener jeg at vi gjør ofte de samme tingene om igjen og om igjen. Vi forholder oss til andre, gjennom jobb, skole familie og venner. Jeg tror at alle går med en forventning av hva andre skal gjøre. Det er noe positivt og negativt med denne forventningen til andre, som ikke kan styre. De er egenstyrte. Avogtil får man gitte roller, som ved å være kjærester, samboere eller venner.


"Hva skal vi med alle de ødeleggende forventningene, som noen alltid lever høyt på, på bekostning av andre?"
Suzanne Brøgger






Er man venner, hvertfall gode, forventer man at de holder avtaler, stiller opp og er seg selv. Alle trenger ikke å føle det slik, men det er noe det jeg ser i en god venn, altså mine forventninger. Men vi mennesker er forskjellig og har forskjellig syn på det. Det er her jeg tror vi mennesker misforstår hverandre.

Kommunikasjon er en vanskelig prosess, bestående av ulike deler. Vi har det vi sier, det vi uttrykker og det vi mener. De tre tingene trenger ikke å stemme overens. Avogtil føler man bør være høflig eller si noe annet fordi det er det som forventes, uten nødvendigvis å mene det.

Noen mener at vi sårer oss selv ved å ha forventninger til andre, hvertfall ved å forvente for mye. Bierce Ambrose sa en gang at håp: sammensmeltingen av ønske og forventning.Jeg ser noe sannhet i det. Jo eldre vi blir, jo mer realistiske blir vi. Det er min erfaring. Når jeg var liten kunne jeg drømme om den prinsen som kom å reddet meg fra den store stygge dragen eller kjeltringen. Livet er ikke et eventyr slik som eventyrene er. Man får ikke alltid en god avsluttning, og gode ting skjer ikke selv om du er god. Man må handle selv, og noen ganger betyr det kanskje å ikke handle. Vi må la andre mennesker få muligheten, før vi selv griper inn.

http://static.vg.no/leonora/bildarkiv/1097476432.63436.jpg

Vi må se at andre mennesker har sine prioteringer og er annerledes enn oss. Det betyr ikke at de er slemme eller onde, men at vi må rett og slett la de være de, som de ønsker selv. Å tro at man skal kunne forandre hele verden, fungerer ikke. Men må starte med seg selv, ha realistiske mål og drømme ja det kan man gjøre om natten. Det høres sikkert veldig strengt ut, men jeg vet hvordan det er å bli såret og hvordan å bli skuffet, fordi sine egne forventninger ikke har blitt innfridd. Forventningene som ikke kanskje en gang var realistiske fra begynnelsen....


Hva er din livsfilosofi når det kommer til forventninger?
Forventer du for mye?

Wise words from Twingletoes!

"It's only when we truly know and understand that we have a limited time on earth -- and that we have no way of knowing when our time is up -- that we will begin to live each day to the fullest, as if it was the only one we had."



For more wise words go to this page!

På randen til nervøst sammenbrudd!

Om nøyaktig 37 minutter legges ut oppgaven på min første hjemmeeksamen (iiiikk!). Nå skal alle kunnskapene testes. Spørsmål som om jeg kan pensum godt nok, og ser jeg de store sammenhengende svirrer rundt meg. Jeg er usikker, men vet det er ingenting mer jeg kan gjøre.



På en hjemmeksamen kan man bruke pensum mens man jobber. Det utfordrer oss virkelig til å skrive en GOD oppgave med en ny vri og personlig preg. Vi er faktiskt så heldig at vi kan ta med personlige erfaringer i våre oppgaver på spesial pedagogikk., som eksempler.

Oppgaven skal leveres på mandag. Så har ingen planer, bare meg og datamaskinen de neste 6 dagene. Jeg må nok ta noen pauser, men får se hvordan det blir. Har prøvd å sove godt i natt. Det var vanskelig, når jeg våkner nesten HVER eneste time av nervøsitet over at den er her. Har prøvd å slappe av og kost meg igår, slik at jeg skulle være uthvilt til sirkuset starter. Nå er det bare å vente å se, om jeg faktiskt lykkes på dette her!

Jeg trenger hjelp til noen tips for hvordan gjøre disse dagene best mulig. Hva bør jeg tenke på og gjøre. Sitte lange perioder, eller ta flere pauser. Hvor bør jeg starte? Jeg er helt blank, så hjelp meg du erfarne hjemmeeksamen leser!

Hva slags eksamensform liker du best og hvorfor? Hva er ditt beste eksamentips?

Gjør eksamenslesingen morsomere!!

Eksamenlesingen er en tid full av stress. Den kan være til tider en stor utfording, så gjør den morsom. Her er mine tips til en bedre eksamenstid.

7large?

Start tidlig!
Ikke begynn å les den siste uke, start tidlig. Hjernen kan ta begrenset med informasjon av gangen, og hvis den får mer tid til å jobbe med stoffet, kan den huske mer bedre.

Vær positiv!
Lesing er hva du gjør det til selv. Gi deg selv postive belønninger, gjør stoffet spennende. Jeg gjør stoffet spennende ved å lage bilder inni hodet. Et annet tips er å planlegge noe du har lyst til etter eksamen, så du holder deg motivert gjennom lesingen. Passer ikke disse, anbefaler jeg å finne din måte å gjøre det positivt på!

Ta pauser!
Ikke les for lenge av gangen, gi deg selv pauser. Ta gjerne pausen sammen med noen andre, slik at tankene også får en pause fra stoffet. Jeg pleier å bevege meg ute i frisk luft og. Er jeg alene hjelper det med litt musikk eller en telefonsamtale. Det eneste man bør passe på at pausen ikke blir så lang. Sett på en timer, og gå tilbake når den ringer. Du får en pause om ikke så lenge igjen. En annen pause "feil" er å gå på facebook. Jeg faller selv lett for den, men da går tiden alt for fort og det kan være vanskelig å komme seg tilbake til boka,

Spis og drikk!
Næring hjelper hjernen og du å fungere bedre. Den gir deg mer energi og holder deg lenger våken. Unn deg selv det du har lyst på når du leser. Spise fulle gode måltider, og lesing går mye lettere.



Les sammen med andre!
Hvordan man leser, er veldig inviduelt. Noen har gode erfaringer fra både å lese alene som med andre. Når man leser sammen , kan man motivere hverandre til å lese, diskutere (om man leser det samme) og ta pauser sammen. Forventningen fra den andre personen kan hjelpe til å fokusere lenger.

Les der du leser best!
Finn ditt lesested, der du konsenterer deg best. Noen kan konsentere seg best der det er stille, mens andre i bråk. For meg varierer det på dagsform, fordi jeg konsentrere meg begge steder. Et tips hvis du trives best på lesesal, er å starte tidlig på dagen, fordi plassene blir fort opptatt i travle perioder.

Repeter det du har lest før!
Repeter notatene fra forelesninger, oppgaver du har gjort tidliger og fra bøkene du har lest. Når du har vært igjen stoffet før, er det inne i hjernen din fra før, og du kan bygge videre på den kunnskapen du har fra før. Man kan huske flere detaljer  og det blir lettere å se flere sammenhenger.

Møt forbredt på eksamen!
Sist, men ikke minst er det viktig å lese alt om eksamen godt på forhånd. Sted, tid, tenkiske detaljer, hjelpe midler, kandidat nummer, regler osv er noe av det som er viktig å vite.





Lykke til i eksamenstiden og eksamen!!

Tbane ukultur avvises!

I det siste har jeg lest flere artikkler på både aftenposten og Nrk sine hjemmesider om at tbanen i norge har ukultur. Som erfaren kollektivreiser, syns jeg dette er uriktig.

Lignende artikkler har florert i aviser og folkemunn i årvis. Før var det mye klaging av de yngre, men nå har det også blitt generelt. Dettte gjør meg opprørt! Jeg tar banen så og si hver dag, og kan si med hånden på hjerte at jeg dette er blåst opp i propesjoner. Det er virkelig ikke så ille som de beskriver det i slike artikkler. 

En av tingene som har opprørt meg er at de drar inn egoisme aspekteret inn i diskusjonen. Ja, vi er egoister alle sammen, men dettte er ikke noe som gjenspeiles spesielt på banen og trikken. De fleste venter de til de som skal av, med å gå på. Reiser for grupper som har større behov for å sitte og tar hensyn i stemmeleie når de snakker på telefon. 

Slutt å overdriv fenomener som fungerer og ikke gjør oss mennesker til verre enn det vi er!!

Bildet er lånt fra denne artikkelen: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3614961.ece


Er virkelig kulturen på t-banen så ille som de beskriver?



 

Alle mennesker er vakre!

I det siste har en tanke surret rundt i hodet mitt, og det er en ganske god tanke. Jeg har sett rund på alle mennesker i ulike fasonger og farger, med ulik mimikk og utstrålling. I norge, hvertfall slik jeg tenker, er det ofte den blonde, tynne jenta med blå øyne som blir betgenet som vakker. Hun på alle reklameplakater, med de flotte hvite tennene, moteriktig stil og flott sminket.



Når jeg var mindre, ønsket jeg å bli som henne. Hun virker kul, og som hun får den hun vil. Vet hva man skal si for å få andre til å le, oser glede, er trygg på seg selv og har sunne interesser. Hun som er god i alt. og folk ser opp til. Men nå sitter jeg her. Jeg er kanskje blond, og ha blå øyne. Men jeg er ikke alt det der. Jeg er ikke den alle vil ha. Noen ganger er jeg kjempe sta, og skriker rundt meg. Noen ganger føler jeg meg ensom og at ingen i hele verden vil ha meg. Noen ganger får jeg ingen til å høre på det jeg har å si, syns jeg er smart, morsom og med glimt i øyne. Og andre ganger er det motsatt. Da føler meg jeg topp, som det er jeg som bestemmer i denne verden. At alle klærne passer og livet er godt.

Tilbake til denne tanken, som jeg mener er så god. Disse idealene vi mennesker sitter med av hvordan vi bør være, er oppskrytt. Alle er vakre på sin måte. Alle har trekk andre misunner. Alle har en indre ro. Alle er usikre i noen situasjoner og sikre i andre. Det er som er så flott, med det å være menneske.

I det siste har jeg tenkt, finnes det egentlig en stygg person (innvending og utvendig). Og jeg mener det IKKE finnes. Selv min verste fiende, er ikke det. For noen syns de er de vakreste i verden. Alle er gode, og dårlige. Og noen menneske får frem det gode i oss, mens andre det mindre bra.

Tenk så kjedelig verden hadde vært om alle var venner, og syns alle var fantastiske. Er det ikke egentlig litt bra at vi kan vise ulike sider av oss og være forskjellig i ulike situasjoner? Det synes jeg. Alle er vakre og flotte for noen. Ingen er alene. Alle har noen som er glad i de, eller bryr seg om dem. Det kan være mannen i kiosken eller damen cafen eller noboen din, like godt som familie og venner. Det kan være læreren din eller noen andre som jobber på skolen eller jobben din. Det kan være en annen ensom sjel som setter pris på at du, akkurat du sitter ved siden av han eller henne på bibloteket hverdag, uten å si ett ord!

Hva er vakkert for deg, og hvem er du glad i?

Nordmenn ironisk nok!

Det er ganske ironisk hvordan nordmenn slikker sol når den først kommer frem. I de siste dagene har det vært nydelig vær, men det er ikke sommer enda. Det er så mange typiske eksempler på shorts og t-shirt med en gang det er litt varme og sol.

Det er fortsatt April folkens, og hvis du skulle komme deg i skyggen blir det ganske så kaldt. Jeg fryser lett, så en ekstra genser er på sin plkass i hverfall. Og jeg hadde vel heller ikke droppet tights, eller stilongs, om buksen ikke stod på programmet den dagen. Dette er en så typisk feil, nordmenn blir syke mye om våren. Influensa og forkjøelse herjer på nytt, fordi vi kler av oss alt for tidlig!


Lånt fra denne siden!

I andre land hvor de er mer vant til varmen, må de ikke ut med en gang solen titter frem. De tar den kanskje litt for gitt, eller det er normalt for de. Det ironiske iforhold til det, er at de ville sikkert "slikket" snøen om den skulle komme, det hvor de ikke er vant til det.

Våren er en fantastisk tid. Merprodusering av endorfiner, kroppens egne rusmiddel, gjør oss lykkligere enn i de mørkere tider. Sollyset glimter til, smilene og glad øyne vandrer rundt. Det er tid for reker og hvitvin, og deilig salater med postgirobygget (og annen herlig sommer musikk )i bakgrunnen. Jeg elsker våren, og alt det den gjør med oss virkelig!

Hva pleier du å høre på om våren?

Verden uten sosiale medier!

I 2010 deler man så og si alt med venner og bekjente gjennom sosiale medier som facebook, messenger og twitter. Status oppdateringer, bilder, festinvitasjoner, deling og det man liker osv. Man trenger ikke lenger nesten spørre hvordan du har det,eller hva du gjør. Det er bare å gå til internett, så kan du lese deg til det!  

Noen ganger blir jeg sliten av å være en sånn "offentlig" person, som alle fra de jeg gikk på barneskolen med til mine kollegaer og venner den dag idag, skal vite alt jeg bedriver tiden og tankene mine med. Man blir jo litt smittet til å oppdatere dette hele tiden. Mange av mine avtaler, blir avtalt gjennom messenger og facebookchatten. Hva skjedde med den gode gamle telefonen og å ringe til hverandre. Ja, bare tenk på brev-vekslingen, detvirker så romantisk! Jeg fikk ett kort av noen veninner, som er i utlandet dette semester, for noen dager sin. Så hyggelig!!

Tenk hvis vi skulle hatt en dag uten facebook da. Hvordan skulle vi klart oss? Til tider merker jeg hvor avhengig jeg er av facebook. Når jeg kommer hjem etter dagens gjøremål, og skal slappe av litt. Det første jeg gjør er å skru på dataen, trykke på internert explorer og taste de velkjente F...A....C...E og resten av adresseen kommer opp. Jeg trenger  ikke en gang å se hvor jeg trykker. Facebook er mer vanlig enn å lese eller se på nyhetene, vil jeg påstå til tider.
Når jeg er sliten og trenger tid for meg selv, er det første jeg gjør å logge av messenger, facebook, dataen og sku av mobilen. Gud, hvor deilig det er å ikke være mulig å nå. Og sitte her med boka eller musikken min, det er avslappende det! Jeg har flere venner som ikke klarer å skru av telefonen i det hele tatt, de er helt avhengig av å være tilgjenglig for alle 24 timer i døgnet.

Noen ganger tenker jeg gamle dager var bedre, men denne romatiske brev-vekslingen,kun fasttelefoner og at man faktiskt måtte gå til hverandre for å avtale noe, om man ikke hadde gjort det da man var sammen. Man holdt mer sammen og det var ikke så farlig å ha det stille rundt seg. Denne utviklingen min genrasjon er en del av, skaper ikke bare avhengighet til farlig stoffer og alkohol(Mye dette var før og), men til å hele tiden ha folk rundt seg.
 
100lc_pwwallpaper22_large 
Foto: http://weheartit.com/entry/1192914

Hvor avhengig av du av sosiale medier? Er du avhengig de sosiale mediene? Klarer du å være alene?

Kunsten er å vite når det er nok!

Dette er skrevet om mange ganger før, men irritasjonen rundt forsvinner ikke. Liker han meg eller ikke? Vi jenter tenker og analysere alt for mye, og etter all den tenkingen vi gjør er det ikke rart vi blir litt pessimistiske til dette spillet.


Foto: Marchi

Her er noen datingregler:
Vente på at han ringer deg
Lyve på deg en travel timeplan for å virke mer interessant
Ringe etter de tre obligatoriske dagene
La han alltid betale regningen?
Forsøke å imponere
Bevar litt mystikk

Alt dette er vel og bra, MEN når du sitter i situasjonen og liker den spesiell du har i tankene. Alt du vil er å høre fra og være sammen med daten din. Når man blir tullete når du er sammen personen, glemmer ord og alt det fornuftige som vanligvis kommer ut av munnen din. Når ventetiden føles som en evighet og man drømmer om å gjøre forskjellige ting med den personen. Uff, ja da er det vanskelig å følge regler. Impulsene av hva man kan gjøre skyter ut hvert 3. sekund og hvilken impulser man skal følge, når alle virker likke fornuftige i impulsens kvale.

Når man liker noen blir deres verdi opphøyd hos oss. Men tror de er mye bedre enn de i virkeligheten er. Og fraser som; nei, han er alt for bra, han kan ikke like meg, er i omløp i hodene våres. Jeg er ikke verdig han. Og de gangene du ikke hører så mye fra personen, som man ønsker, nei, nå liker han meg vel ikke.
MEN trenger det å være slik; NEI!  Folk er forskjellig og alle disse reglene gjelder ikke alle. Å bli kjent med noen tar tid. Det er vanskelig, men nødvendig å bruke denne tiden, for å bli kjent ordentlig. Folk har også forskjellige måter å uttrykke seg på og hva de legger i det når man uttrykker seg. Jeg merker jeg nesten får dårligere selvtilitt når jeg liker noen,  og mister troen på at jeg selv har en bra verdi. Jeg skravler om den jeg liker hele tiden, og tenker masse på han. Jeg er den som blir utålmodig om jeg bryr meg om det, hvis jeg ikke hører noe. 

Dette spillet er og blir vanskelig. Det skummelt å gi av seg selv, når man vet det er sjanse for avslag på grått papir eller uvurderlig lykke over at den du vil ha, vil ha deg tilbake! Hva du gjør med livet ditt, er opp til deg. Men mitt råd er at man lever og tar sjanser, så man hvertfall ikke angrer på noe. Men samtidig vet når det er nok!


Bør man følge reglene? Hvordan tar du hensyn til de?

Julen er ikke hyggelig for alle!

Siden jeg ble singel ifjor, har jeg ikke klart å leve i tiden nå. Minnene står sterkt fortsatt og det får meg til å tenke tilbake ofte. Nå er julen her snart. Mange forbinner dette med kjærlighet, varme, hygge og glede. Jeg gruer meg jeg. Gruer meg til å sitte på julaften hos familien min og ikke feire det med noen spesielle.(ja, familien min er spesiell, men det føles som kjæresten ikke er der og når jeg har hatt kjæreste og han har vært med har det føltes fullkommet.)  Har lyst til å sove over hele jula, og få et hyggelig minne implanert i hjernen min, som jeg kan fortelle når presset rundt alle spørsmålenn etter juleferien. 

Mest av alt frister det å reise bort og gjøre noe annet. Men det er ensomt det og. Virker nesten som uansett hva jeg gjlr blir denne julen ensom. Tanken får meg til å gråte. Jeg svaner å være lykkelig inni meg og ikke bare av overfladiske ting. Jeg savner tryggheten, som føltes så god. Hvor er alt blitt av? 

Akkurat som det siste året, ja hele livet noen ganger bare går og går, men er aldri noe spesielt. Denne teksten er veldig pessimistisk jeg vet. Men i dette øyblikket føles det litt slik. At det ikke er noe poeng akkurat nå. 

Jeg er ofte glad og tenker jeg er glad. Men den forelskende lykken hvor enn du snur deg, man ser gull, fordi man vet man har det man trenger og er fornøyd med det, den savner jeg. 

Mange andre som ikke har det bra i julen. Tenk på fattige, enslige, eldre, narkomane, alenemødre og fedre og barn i hjem hvor foreldrene krangler. Det fins et sted hvor alle får gaver og alle har noen er sammen, nemlig Alternativ jul. Så her er min beskjed til deg som ikke har noe sted å gå eller noen å feire med, feir en alternativ jul med oss!

Hva savner du? Er julen en lykkelig tid for deg? 

Carpe diem!

Idag er den første dagen i resten av mitt liv. Uttrykket carpe diem, betyr grip dagen og det er akkurat det jeg skal gjøre.
Dette er hvordan jeg griper dagen min: 

1) Trene
 20080428073147

2) Studere
tumblrks3gam48kg1qza35zo1400large

3) Jobbe
sfotur5
Bildet er tatt av meg fra jobb i sommer.

4. Strikke
bilde 632

Hvordan griper du dagen din?

Hjertet dunker!

tumblrksir0yesti1qzc2ryo1400
(via mouthfullofgommy)

Hjertet banker. Vi sitter hos familien din og spiser middag. Jeg leker med barna i familen. Du smiler til meg og ser på meg med fasinerte øyne. Det føles som jeg er den eneste i verden, i din verden. Vi ler sammen alle sammen. Jeg smiler og du smiler tilbake. Jeg kjenner følesen av å bare ha lyst til å danse og hoppe av glede. Jeg er lykkelig. Fargen kunne like godt vært rosa rundt meg, det er slik det føles. Den evige lykken. 

1zqu7u0
Kilde: weheartit

Dette øyeblikket er helt fullstendig. Ingenting mangler i verden. Ikke savn, ikke hat og ingen brutte forbindelser. Vi skal legge oss, men av en eller annen grunn får vi ikke lov til å sove på samme rom. Men vi har en plan, du skal snike deg til meg. Jeg mister noe på gulvet, og bruker tid på rydde det opp. Du har gått inn på rommet ditt allerede. Før jeg aner det kommer du ut, stivpyntet med skjorte og dressbukse. Du var veldig rask og med et uttrykk, som en som gleder seg veldig til noe. Jeg blir forbauset , vi skal jo bare sove. Du gir meg stolte blikk og viser all din kjærlighet til meg. Du tar ikke på meg, men man kan tydelig se hva du tenker på. Bildene begynner å bli mer gjennomsiktige. Følelsen er der, strekt til stede. Men bildene av ditt uttrykk forsvinner sakte. Bilde at jeg er den eneste i verden din, faller sakte bort. Jeg holder på det, det hardeste jeg kan. Nesten litt desperat. Jeg elsker følelsen av å være den eneste og av å føle seg lykkelig, elsket og ikke misnt trygg. Av å være 100% lykkelig og ha ingen svarte hull noen sted. Av å ikke å late som, men faktiskt mene det. Men klokken ringer og jeg våkner uten deg i sengen. Det var bare en drøm.

affd59d7a9238f938e5816b0f59028fclarge
Kilde: http://alejka.deviantart.com/art/I-ll-tell-you-a-story-139411303

Føler du deg slik noen ganger?



Engelsk er noe vi lærer fra tidlig skolealder, men alikevel (dette satt på spissen) er ofte engelsken til nordmenn slik. Vi bruker  (jeg og) feil ord for feil ting og forklarer ting isten for å faktiskt kunne ordet. Mest av alt snakker vi ofte engelsk på den norske måten.

Jeg merker selv når det er lenge siden jeg har snakket og ikke minst skrevet engelsk, er den ganske så rusten. jeg må øve meg litt og når jeg har kommet inni det igjen går det bedre. Men ordforrådet er ikke der. Jeg skulle ønske jeg hadde muligheten til å virkelig forbrede engelsken min, men har ikke tid eller krefter til det midt opp i alt annet.

Kjenner du deg igjen i denne følelsen?

Intelligensbok med garanti, juleønske nr. 2!

Har du for mye å tenke på? Glemmer du ting stadig oftere? Er du trøtt etter lunsj?

120150107687120150107687120150107687120150107687

Anne Lene Johnsen, forfattteren, har skrevet et treningsprogram for å øke konsetrasjonsevnen, mindre stress, mer overskudd, men mest av alt høyere intelligens. Den kan fungere for hele familien, mye hjernetrim og lek. Noen av tipsene hun kommer er å gjøre en ting av gangen og bruke hendene sine. Hun har tilogmed kommet med en garanti om pengene tilbake, hvis du ikke får høyere intelligens etter å følge det 2 månders spesiallagde programme! Det er ganske fasinerende.


Ta vare på på hodet ditt!

Les mer: Er du smart?


Skulle du ønske du var mer intelligent?

A womans choice in men based on economics!



Living in a material world
And I am a material girl
You know that we are living in a material world
And I am a material girl

Material world, synger Madonna om i denne låten. Jeg stopper opp og tenker. Hva er det jenter går etter i søken etter mr. right. Penger og velstand har en finger med i spillet, det gjør det enklere å leve og du får flere muligheter. Det er ikke å kommer unna! Det viktig med en god sjel og personlighet, og det er viktigere enn status. Men staus spiller også en rolle.

I en samtale med en god venninne for noen uker siden, snakket vi om yrker og hvem vi ville datet. Uten avsløre våre preferanser har jeg noen spørsmål til deg, som DU kan tenke over;

Ville du datet en modell?
Ville du datet en taxisjåfør?
Ville du datet en servitør? resturantsjefen?
Ville datet en økonomi-arbeider? Konsernsjefen?
Ville du datet en assistent? lærer? rektor?
Ville du datet en tannelege? lege? psykolog?
Ville du datet en håndverker?
Ville du datet en spesiallærer?
Ville du datet en kriminell? arbeidsledig?
Ville du datet en søppelhenter/ postmann?
Ville du datet en stripper? prostuert?
Ville du datet en selger? Kunstner?
Ville du ha datet en frivillighets arbeider? forsker?

Denne samtalen vi hadde, fikk meg til å tenke over hva jeg ser etter og hvilken kriterier jeg faktiskt har til drømmemannen!


Kunne du datet alle menn uansett yrke? Påvirkes du av sosial og yrkes status i ditt valg i drømmemannen?

Livet er for kort til å kaste bort!



Vi lever ikke lenge her på jorden, tiden går fort. Det er verdt å sette seg ned å tenke over de valg man gjør og gjøre det DU føler er viktigst. Det er ditt valg, det er du som kan utrette og det er du som skal leve. Velg med omhue innholdet du vil ha livet ditt. Ta vare på de som de som er der og vær god mot hverandre.

Ingen vet om de lever om 10 minutter. Alt kan skje og det når som helst. Livet er for kort til å kaste bort!

Ny dag- nye muligheter!

Det er mørkt ute. Jeg sitter i sengen på det lille soverommet mitt. Klokken er 06.12 og tenker på alt men allikevel ingenting. Gamle kjærlighetssanger står på med lavt volum i bakgrunnen, for og ikke vekke de andre i leiligheten. Internett funker ikke, men det gjør min maskin og mine hender. Fingrene går raskt over tastaturet og samtidig med tankene. Det ene fokuset forandrer seg etter tanke og tanke. Hva tenker jeg på om 5 minutter?

222061139773b6486fe9

Ny dag, nye muligheter sier man. Hva betyr det? Jo, det er en ny dag, og på akkurat denne dagen kan alt teknisk sett skje. Den er jo ikke over, den har så vidt begynt. I dag som alle dager, er en slik dag. En ny dag med nye muligheter.

Kanskje jeg sitter på fly når dagen er over. Kanskje jeg har møtt drømmemannen og skal gifte meg i morgen. Kanskje noe trist skjer, som at noen går bort eller noen er slemme mot hverandre. Men mest sannsynlig tror jeg sitter her og tenker akkurat som de fleste kvelder. Da var nok en dag over. Jeg har lært en eller to nye ting, ledd, vært betenkt, spist, vært litt streng på jobben, hatt dårlig samvittighet ovenfor meg selv for noe, snakket med noen i telefon, tatt en kaffe, drømt om en enda bedre dag, smilt, snakket om overfladiske ting og lekt med barn. I hverdagen blir det ofte slik at det samme skjer igjen og igjen. Jeg må gjøre de samme pliktende hver uke. På en måte er det godt og trygt, men på en annen måte veldig kjedelig.

Tenk om jeg var helt fri fra alle forpliktelser til mennesker og normale normer som jobb og skole. Da kunne jeg gjort hva jeg ville. Er å være fri drømmen, fri som fuglen som flyr sin vei til varmere strøk, når det blir for kaldt der de er.  Og er det spennende å være fri, fri fra alt? Hvis vi satt der og kunne gjort alt, hva ville vi gjort. Er det mer spennende enn at samfunnet og menneskene har krav til oss?

Jeg har noen ganger reist på reiser en lang stund på steder som de fleste ikke er så lenge. Min erfaring på slike reiser er at etter hvert blir friheten kjedelig. Da savner man den vanlige hverdagen med de trygge rammene. Det er enkelt med trygghet, da vet man hva som skjer og når det skjer. Friheten derimot er morsom i starten, men så etter en stund går spenningen bort.

Hvis jeg var helt fri nå med penger til hva jeg ville, ville jeg reist ut en lang stund. Møtt nye mennesker, opplevd nye ting, tatt nye utfordringer og lært meg mer om livet. Og det hadde vært gøy lenge. Kanskje jeg hadde funnet en ny livstro eller en annen vei å gå. Det er en hverdag i feriene også, en rutine vi følger. Færre rutiner ja, men vi spiser, sover, snakker, vasker oss og går hver dag da også.

351202922938ea8e826c

Illustrasjon: Flickr


Hva tror du denne dagen vil gi deg? Tror du denne nye dagen gir nye muligheter? 

Hvem mobber - en myte avklaring!


Det er en myte ute om at mobbere er svake og har dårlig selvtilitt. Dette trodde jeg helt til ifjor da jeg startet å studere spesial pedagogikk. Forskning viser at det er høyst uvanlig med dårlig usikkerhet og selvfølelse!

2512997167d6ba9a5031


Teksten under er hentet fra http://www.ung.no/nyheter/1447_Hvem_mobber.html

Hvem mobber?

Det finnes en del fellestrekk blant barn og unge som er i faresonen for å bli mobbere. Igjen må det sies at disse punktene kun må ses på som hovedtendenser. Likevel er det sannsynlig at en aktiv mobber har et eller vanligvis flere av følgende kjennetegn:
  • en mer positiv holdning til vold enn elever flest
  • en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin
  • hvis de er gutter, er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene
  • er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser (frustrasjoner)
  • har vanskelig for å følge regler
  • virker tøffe og viser liten medfølelse med elever som blir mobbet
  • er ofte aggressive også mot voksne, både lærere og foreldre
  • er flinke til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner.

Avbekrefting av myten:

I undersøkelsen det vises til her kjenetegnes mbberne enten av uvanlig lite angst og usikkerhet, eller så er de omtrent som gjennomsnittet. Selvfølelsen er også omtrent gjennomsnittlig eller forholdsvis positiv.

 
Er du enig i denne forskningen om hvem som mobber?

Er du smart?

Jeg har fundert over hva egentlig å være smart betyr. Dette spørsmålet kan høres rart ut, ja dere tenker kanskje hun er hvertfall ikke smart, som må spørre om dette. Men hvis man tenker litt ekstra etter finnes det ulike måter å være smart på? Smarthet slik jeg ser det, har sammenheng med kunnskap og klokskap, en av delene eller begge. Jeg funderer over hvilken av de elementene er viktigst. 

Klokskap er noe mer enn kunnskap.
Kunnskap kan du lese deg til, 
men klokskap er noe du må leve deg til.
Våre kunnskaper er liverts verktøy,
mens vår evne til å være kloke er å finne
riktig type verktøy til rett tid.
Den fagelige vet mye,
den kloke kan benytte seg av den vet.

Kunnskap er faget, 
klokskap er selve livskunsten.

(Ukjent) 

klokskap

Når vi går på skolen lærer vi mye kunnskap, det er derfor man går på skolen. Kunnskap er makt, pleier man å si. Det er derfor vi forsker på emner, så kunnskap er nødvendig for at vi kunne leve. Men er det egentlig kunnskapen vi er ute etter når vi går på skolen, eller kunnskapen om tilegnelsen av ny kunnskap vi søker?

Hvis man bare klok (klok i den betydning diktet gir den) og kan den tilegnelsen av å lære seg ny kunnskap, trenger man da å lære seg ny kunnskap eller er man utlært. Finnes det egentlig noen mennesker som er født kloke og født til å ta de riktige avgjørelsene uansett hvilken kunnskap de har fra før, eller er det noe vi lærer etterhvert.

Jeg kjenner mange som er smarte, en av de er min lillesøster Marte. Bakgrunnen for at jeg ser henne som smart er at hun har en utrolig bra hukommelse, en utrolig leseglede og nysjerrighet som gjør at hun husker alt hun leser og kan bruke det hun leser i livet sitt. Hun er engasjert og god til å snakke for seg, noe som sikkert gjør henne til å virke enda smartere til resten av verden. Hun visste om nanoteknologi før meg enda hun er 6 år yngre enn meg. Vi har ulike interesser og det kan jo hende jeg er "smartere" enn henne på andre ting enn det hun er. 

bilde 771


Hva er å være smart for deg?

I learned the hard way!

Tilfedigheter avgjør

Er det ikke rart små tilfeldigheter kan forandrer livet til folk. Hvordan du møter mennesker du ikke i nærheten hadde tenkt på å møte, men så blir det slik, også forandrer ting seg på grunn av det. Når folk gjør så inntrykk på deg og man føler en felles forståelse av hverandre og interessene man har, uten at man visste det fra før. Hvordan, selv om det er første gang dere møtes og av ren tilfeldighet, flyr den ene timen du trodde i utgangspunktet du skulle sitte der, blitt 3.

28568331250537941411n400


På mandag møtte jeg Marchi for å få premien min siden jeg vant konkurransen hennes. Under utvekslingen av adresse fant vi ut at vi så og si var naboer. Og møttes på cafe for en kaffe (Noe som ble kun 2 glass vann!) og vi kom så godt overens. Noen ganger skjer tilfeldigheter i en perfekt timing, og det her er en av de gangene! Dette er starten på et vakkert vennskap, tror jeg! tiden fløy og det var som vi hadde kjent hverandre en stund! 

Hun er en smart dame med mange gode tanker og interesser. Det viser bloggen hennes også, dessuten er hun utrolig god til å skrive. Bloggen er verdt å sjekke ut, og hvem vet kanskje du av ren tilfeldighet, siden jeg skrev dette, har funnet din nye favoritt blogg!



Har tilfeldighetene påvirket ditt liv?

Kan gutter og jenter være venner?

Denne natten surrer tankene mine, jeg tenker over forholdet mellom gutter og jenter. Er det en mulighet for at en fra hvert kjønn kan ha et helt platonisk vennskapelig forhold fra begge sider? Eller vil det alltid være slik at den ene parten alltid vil ha noe interesse?

Jeg har flere guttevenner og tenker på de som venner akkurat som mine venninner er for meg. Liker å være sammen med gutter i blant, få deres synspunkter på ting og snakke om litt andre ting, enn det man gjør med jenter. Fra min side er disse vennskapene helt vennskapelig uten noen form for romantiske følelser i det hele tatt. Hvordan vet man at den andre parten ikke har noen type følelser? Eller venter på det svake øyblikket for å gjøre sitt move?

Det er selvfølgelig forskjellig fra vennskap til vennskap. En av mine bestevenner Navid f.eks. er et helt tydelig vennskap. Vi diskuterer hvordan kan sjekke opp andre jenter, vi har det immari gøy med det og. Prøver ut metoder, hvor jeg kan snakke med jenta for han først osv. Han mener nemelig dette er et bra sjekktriks! Jeg har en annen kompis som det er likt med, Raza, har kjent hverandre i flere år. akkurat samme type vennskap. Nyere vennskap kan det være vanskelig å vite med, selvom jeg er helt klar og forteller om mitt liv iforhold til andre gutter osv. Single gutter som ikke forteller om jenter er det samme med de holder på med eller diskuterer det med, kan kanskje være litt vanskeligere å vite, eller?  

Jeg syns det er helt annerledes å snakke med gutter enn jenter om visse tema. Kult med reflekterte gutter, fordi tenker ofte annerledes og jeg kan lære noe av dem! 

Men jeg ser også den siden at vi jenter kan misbruke ordet kompis. Vi kan bruke det om folk vi ikke vet hvor vi har og mulige kjæreste kandidater i visse tilfeller. Det er helt feil av oss, vi burde avklare forskjellen mellom det der. Akkurat som gutter bør gjøre det med uttrykke venninne. En kompis eller venninne holder man ikke på med, hvertfall ikke i mitt hodet.


Har du noen tips til meg? Hvordan skjønne forskjellen bak intensjonene deres, hvis de ikke sier det høyt? Hjelper det at jeg er helt tydelig? Hvor mener du går grensen for hva man finner på med en kompis?

Get in touch with someone you love and miss today!




Hvem vil du kontakte?

Du har alle muligheter!

DU HAR ALLE MULIGHETER

Du har alle muligheter, for du er din egen arbeidsgiver.
Du tar beslutningene, du organiserer dem, du utfører dem
Du godkjenner dem også.
Hvordan du forvalter de mulighetene du harm bestemmer DU.
Ingen andre kan ta den jobben, kjære venn, bare du.
Så er du fra morgen av bestemt  på at dagen er
grå, du er pyton, speilbildet ditt er hakke verre, dine medmennesker
er demoner som står klare til å sluke deg, har du et stort problem.
Men du kan klare å snu dette negative til det positive.
Bare bruk de rette fargestiftene og vær optimist.
Da kan du ved dagens slutt si dette til speilbildet ditt
du er ikke så verst likevel..
Du fiksa det fra helgrått til den vakreste regnbuefargede dagen.
Ikke glem å bruk dagen, ikke la livet seile sin egen sjø.
Let ikke blant skyggene, men snu ansiktet mot solen.
Den vil varme deg og gi deg lys. Ha en god dag, kjære med menneske!

ipodjpg



HVA ER LIVET?

Livet er en gåte vi aldri kan forstå.
Livet er uendlig, kan aldri forgå.
Livet er mjukt, men hardt alikevel.
Livet er som blomstene, et vakkert fargvell.
Livet er som sukker og som en sur sitron.
Livet er befriende, som Askepott og sko'n.
Livet må bare passe til den som i gave det har fått
en sjel i kropp, slik jeg har forstått.
Livet er en prøvelse når alle ting er galt.
Livet er varmt og vindunderlig, ikke bare grått og kaldt.
Hva er livet? spør du, det er det du gjør det til
med sorg og gleder, skjemt og alvor, gråt og smil.
Livet er en gave, forvalt det med kjærlighet
hvor lenge det blir hos deg er det ingen som vet.
Livet er et lite øyblikk, som pust i sivet
eller en uendelig evighet, så vanskelig og så enkelt - er livet!

j0433350


P.s. Minner om at jeg har en spørsmålsrunde på gang her!



Hva er livet for deg?Føler du lever livet og benytter deg av de mulighetene som du har?

Savn

Akkurat nå savner jeg noen, veldig. En å ligge inntill, en å kysse, en som bryr seg om deg akkurat som du er og viser det til hele verden. Denne følelsen liker jeg ikke. Skulle ønske den gikk bort, og at jeg ikke brydde meg, at jeg klarte å gi opp. Men nok en gang er jeg lurt og sitter i den samme dumme fella.

Men på en annen side, et helt annet perspektiv. Var i dåp i helgen og der var tanten min. Hun er veldig syk og trolig lever maks 2 mnd til. Hun har kreft, en forjævelig sykdom. Hun er blitt så utrolig tynn, kreften har spist opp alle musklene hennes. Hun har ingen veske i øynene lenger. Magen blir fylt med vann, som hun tømmer annen hver uke. Mest sannsynlig ser jeg henne aldri igjen, den gode, snille tanten min som i alle år har vært der for meg. Hva kan jeg gjøre tilbake for å vise min takknemlighet. For vise henne hvor mye hun betyr uten at gjøre trist og lei seg. Jeg gråter stille inni meg ofte bare ved tanken. Tanken på å miste noen nok en gang til som er så nær og kjær meg. Tårene renner når jeg er alene, men hvorfor skriver jeg om meg. Det er ikke meg det er synd på, men min kjære tante Lise, med alle smertene og sykdom fullt utvokst i kroppen hennes. Hvorfor passer ikke Gud på at slike ting ikke skjer. Hvorfor skal et menneske lide i over ti år med en så ille sykdom. Hvorfor er det så vanskelig å la henne gå? hun vil få det bedre i himmelen, bedre enn som et alvorlig sykt menneske her på jorden-.

Ja hun sa det faktiskt selv, Mariel- jeg er sliten nå. Jeg orker ikke mere. Tilogmed min kjære tante Lise, som er en av de sterkeste menneskene jeg kjenner, orker ikke mere. Jeg skjønner henne godt! Du trenger ikke å orke mer, vi elsker deg uansett. Livet er for kort til å kaste bort. Livet er ment for ekte kjærlighet og gode relasjoner til andre mennesker. Vi bruker alt for mye tid på å krangle og skape ufred med hverandre av bagateller. Bagateller som virkelig ikke betyr  noe. Livet er ment for å leves! 

Min tante er en stor dame, hun har forandret manges liv med hennes gleder og hjelpsomhet. Hun er ikke perfekt, hun har dårlig sider som alle andre. Men mange flere gode. Hun hjelper alle rundt seg, tilogmed i denne siste tiden. Sykdom kan gjøre folk annerledes, de mister noen skruer på en måte. Noen blir overtakknemlige, noen blir litt slemme og andre en blanding. Hun er en blanding, men mot meg er hun bare god. 


Kjenner du noen med kreft? Savner du noen?

 

Nå står jeg ved klagemuren!

Æsj, akkurat nå føles livet håpløst for meg. Alt blir forandret på bare noen dager. Hold ut med meg, vet det er mange som har det dårligere enn meg, men akkurat er jeg litt på bånn bare.

klagemur257
bildet er hentet fra denne adressen.

1. Nina, min kjære samboer det siste året, skal flytte til Hamar. Fin og flott for henne, men mitt liv blir ganske kjipt uten henne. Mens vi har bodd sammen har jeg alltid hatt en å si hei til når jeg kommer hjem, en å snakke med eller finne på noe når jeg kjeder meg, en å lage mat sammen med, en å klage til, en å lytte til, en å dele alle opplevelser sammen med, vi har delt vennene våres, hatt samme fester og hun er en jeg kan gå til uansett hva det er. Det var det ene stabile elementet i livet mitt!


2. Maria flytter tilbake til leiligheten sin igjen. Hun er opprinnelig venninne av Nina, og har bodd med oss siden februar. Det har vært en utrolig koselig tid og vi har skapt et godt vennskap oss imellom. Nina, Maria og jeg ha rliksom vært en pakke, og vi er i hverandres liv 99%

vennekveld58

3. Så nå skal det flytte inn 2 nye i bofelleskapet vårt. Når kjernen (Nina og Maria) forsvinner hadde jeg virkelig håpet at det kunne komme to nye trivelig jenter inn her, men huseier virker som han har bestemt seg for en veldig rolig jente på 18 og en livlig 28 år gammel gutt som jobber i bar. Sikkert veldig trivlige mennesker, ikke misforstå meg, men etter hvordan jeg har hatt det siste året, blir dette et kjedelig liv. Akkurat som å bo alene igjen, og det er ikke noe jeg liker spesielt godt! Så nå flytter tankene mine på flytte et annet sted sammen med venner. Vi får se hva det ender med, men akkurat nå virker det litt svart for meg.


forelsket20par


4. Siden jeg ble singel for 5 mnd siden har kjærlighetslivet mitt vært ganske opp og ned. Dette dating spillet er ikke helt min greie, trives best når jeg er i et fast trygt forhold med en jeg vet er der for meg 100%. Livet er mye bedre da, jeg er ikke født for dette single livet. Å bli kjent med nye mennesker på denne måten tar mye tid og energi, og selvfølgelig er det spennende. Men som den rolige tyren jeg er, liker jeg stabilitet og faste elementer. Dette punkte er her må jeg nok bruke tid på uansett. Jeg har møtt en gutt, men det tar tid. Kjærlighet er et dårlig spill spør du meg. Skulle bare ønske man kunne si rett ut hva man vil, være klar, og kunne virkelig priotere det hvis det betyr noe. Hvis det ikke betyr noe, er det mye bedre å la være å leke rundt grøten. Men det er vel sånn i den første perioden, man må sjekke ut hverandres grenser. Er redd for å si noe, for at den andre personen skal misforstå, og når man sier det da, blir det alt for mye, siden man har tenkt på det fra før. Nei, kjærlighet skal søren meg ikke være lett. Man må satse på kjærligheten, med høy risiko for at det går dunken uansett. vi vet ikke, burde leve i troa, men HVORFOR KAN IKKE NOE BARE VÆRE SIKKERT!

En ting jeg syns er positivt nå er at skolen starter igjen! Gleder meg litt merker jeg. De lange kaffepausene, gå på intressante forelesninger, diskutere i kollokviegrupper, sitte på bibloteket, være på hils med mange, lese i flere timer, og nyte studentlivet! Og en stor TAKK til min kjære blogg og alle dere blogg lesere, for at jeg kan få ut all min frustasjon her!



Hva er det har lyst til å klage over? Er du student?

Handle, elske og ikke minst lev da mann!



Jeg vil leve, Jeg vil leve. Å leve er å elske mennesker, dyr, ting, minner, og ikke minst seg selv!

Du er den som bestemmer over ditt liv. CAPRE DIEM! Ikke hold tilbake, gjør det du vil og fortell til de som betyr noe at de gjør det. Gjør det lille ekstra for deg og ditt liv og for de rundt deg. Skap gode relasjoner, og skap gode mennesker og minner med disse menneskene. Livet er for kort til at det skal lekes med, Så lev det! Ikke bare lat som!

Følg dine drømmer, ta hensyn og vis respekt ovenfor dine medmennesker. Ikke vær redd, si hva du tenker, vær ærlig mot deg selv og dine medmennesker. Det kun du som kan handle og forandre dine handlinger.

Man trenger ikke å tro på Gud, for å forstå at denne verden, hvor vi kun er ute etter å ta hverandre ikke fungerer. Vi må bruke kjærligheten ovenfor andre mennesker til utvikle smil hos andre og oss selv.SMIL!

Vær din egen bestevenn.
 
I det siste har jeg tenkt mye, mye som skjer, men nå skal jeg ta tak. Ta tak i livet mitt, i meg selv og sørge for at hvertall mitt liv er som jeg vil ha det! Jeg skal se, ja SE, menneskene rundt meg som jeg bryr meg om. Jeg skal erkjenne mine egne følelser og lytte til de. Jeg skal ta valg over det jeg vil med mine relasjoner. Jeg skal handle etter de valgene, og vise hele verden at mitt liv skal leves, ikke skures bort på ett dårlig loft. Jeg skal slutte å gjemme meg for meg selv, men handle! 

Hva vil du gjøre idag? Er du flink til å fortelle de rundt deg at du bryr deg, at det gjør den vesentlige forskjellen i ditt liv?Gjemmer du deg? Er du redd?  

Til ettertanke!

Time after time av Eva Cassidy får meg til å tenke.
 


Alt vi opplever, alle erfaringer og minner, vonde og gode. Minner vi er nødt til å fortrenge for å leve videre, andre minner lever vi for, akkurat som de betydningsfulle menneskene som gjør den store forskjellen i livet. Vi møter så mange mennesker gjennom livet, Få forblir der, de fleste skaper et inntrykk og vi lærer noe av dem, så går vi videre uten dem. Er det slik at vi kommer til livet for lære og utvikle oss, og at vi må gjennom alt det vonde for å lære noe. Hvorfor kan ikke de gode minnene sette like store spor som de vonde? Hvorfor er vi nødt til å miste gode relasjoner, eller møte dårlig matcher som du liker men man snakker ikke samme språk allikevel. Man klarer ikke alltid å la de riktige menneskene gå, og kjemper forgjeves, helt til det blir for mye, bare fordi man bryr seg. Andre ganger lar de gode catchen gå forbi uten en gang å ense det, uten å skjønne hva vi går glipp av.

Hvordan blir noen verdifulle for deg? Bestemmer vi hvem som er våre venner, elskere, kjærester selv eller er det forutbestemt. Kan man falle for noen ved første øyenkast? Jeg tror ikke det. Det må være noe interessante som fenger deg, akkurat som en konfekt, den ser deilig ut både i form, farge og lukter lidenskapelig godt. Da er du bare nødt til å smake, en nøtt med skall på er ikke like fristende. De få menneskene som kommer gjennom knapphullet, hvilke kriteri har de egentlig for å komme dit? Er det ren tilfeldighet eller har skjebnen bestemt det fra før. Noen ganger lurer jeg på om jeg egentlig bare følger en oppskrift i hvordan leve et liv Gud har gitt meg, en større versjon av bibelen enn de ti bud.. De fleste må alltid prøver og feiler og tar så mange dårlig valg for oss selv. Vi sårer oss selv mest enn at andre sårer oss. Vi lar oss selv bli såret, fordi vi har alt for høye forventninger til omverden, når egentlig alle andre er helt like oss selv. Hvorfor skal alle de vi kjenner å være helter, når vi ikke klarer det selv engang? Hvordan kan jeg forvente mer av andre enn meg selv, når jeg faktisk ikke klarer å oppfylle de samme kravene. Jeg har liksom mye større grunn til og ikke kunne klare det og det er så mye mer forstårlig enn med andre.

  1.  ... Livet er hva vi gjør det til selv ..   


Hva tenker du om livet? Hvorfor er de menneskene i ditt liv akkurat der? Har du noen spesielle kriterier for de menneskene som du inviterer inn i livet ditt?

I'm a shopaholic for a day!

Sommeren er en fantastisk tid. Nå er jeg ferdig med alle eksamen og kan legge bøkene innerst inne skapet. de skal ikke frem (eller det blir mest sannsynlig ikke de samme bøkene) før 25 August! Itilegg får alle ekstra penger, og mer tid!

For en fin start på sommerferien (fra skolen, skal fortsatt jobbe litt til!). Fint vær, godt selskap og masse kos! Vet jeg har vært litt fraværende den siste uka, men måtte ta en liten pause etter eksamenslutt og masse skriving. 

Tora er kommet til byen, den lengste vennnen jeg har kjent, og vi skal ute å handle litt. Eller det vil si jeg skal handle og hun skal være min personlige guide! Jeg skal nemlig kjøpe joggesko, og det syns jeg er utrolig vanskelig. Vanskelig på den måten at jeg aldri finner noen jeg liker, og ender opp med stygge sko jeg egentlig ikke liker fordi jeg ikke orker å lete lenger! Men min kjære venninne har alltid fine joggesko, så hun vet bedre!! Ikke noe bedre enn en dag med sin bestevenn! Blir kos og forhåpenligvis kommer jeg hjem et par kule joggesko, uten å være helt blakk. 

Jeg er mest sannsynlig ikke den eneste som får litt ekstra penger i Juni. så deilig å kunne få oppdatert seg litt i klesfronten, kose seg litt mer ute og gjøre det man vil når man vil, uten å tenke alt for mye på hvor penger det koster(men med et visst forbehold selvfølgelig!). Igår kjøpte jeg bilett til BLOGGCAMP og HOVEFESTIAVLEN!! Gleder meg sykt mye til begge deler. Har sldri vært på festival før, så nå får vi se om det er noe for meg eller ikke. Er hvertfall utrolig glad i musikk , blogg og være sammen med venner!  

Mer om dette senere! Blogges senere!

Send kort da vel!

Igår så vi på I en gåte i et speil. En norsk film om en ung jente med kreft. Kort fortalt handler det om hennes hverdag med familien, sykehus, sykdommen og tanker rundt livet og menneskene her på jorden. Allerede tidlig i filmen introduseres vi for en engel, med lyst på å viten om hvordan det er å leve som menneske. De utveksler tanker her på jorden og i himmelen




Denne filmen fikk meg til å tenke veldig! Vi mennesker setter så lite pris på det rundt oss. Men burde nyte livet og gjøre det man kan fullt ut. Livet varer ikke så lenge at vi har tid til å sløse det bort på betydningsløse ting. Jeg vet, at jeg er på denne måten og. Av og til er overfladiske ting og mennesker veldig behagelig å ha rundt seg, og det skal vi selvfølgelig ha og. Men vi må lære oss å uttrykke på gode måter til andre at akkurat DE betyr noe for deg. At den personen gjør en FORSKJELL i mitt liv. 

Jeg har en del slekt i Sveits. De er det lenge siden jeg har snakket med! Så nå skal jeg sende de et gammeldags kort for å vise at de betyr masse for meg! Gjør det samme til noen du bryr deg om da vel! :) <3

Hvem ville du sendt en oppmerksomhet til? Setter vi mennesker for lite pris på livet!   

Hva med å vise litt respekt til husvertene?


Jeg håper virkelig du har dårlig sanvittighet nå. Hvordan kan du ta deg til rette og gå i mine saker og forsyne deg?!

Igår hadde vi fest. Stemmningen var høy, mange venner og bekjente samlet til tapas og kos. Det var egentlig en veldig bra kveld, alt gikk som det skulle. Venner som ikke kjente noen, ble kjent med nye, gamle fikk catchet opp eller ble enda bedre kjent, litt flørt og masse moro. Noen ble med videre ut, enda mere moro! Dans på dans, og masse gamle slagere. Majorstua og Yatzi (mye folk, lite plass, men godt selskap og gode drinker oppveiet for alt det ;) ) var der det skjedde igår!

Men så våkner jeg idag tidlig, går ut på badet for å stelle meg. Løfter tilfeldig i toalettmappen min i skapet. Hmm.. så veldig lett den var blitt. Kikker oppi, og halvparten av sminken er borte. Etter å ha lett en stund rundt og snakket med romkameratene mine, er jeg 100 % sikker på at noen har stjålet de!

For en ekkel tanke, Blant våres venner og bekjente er det en tvy, Hvem kan det være? En som ønsket å gå inn i skapet mitt for å ta sminken jeg bruker. Er det mulig å vise så lite respekt for oss som inviterer. Man ville trodd man kunne ha sminken sin på badet, uten at det er borte dagen etter. Fungerer denne verden slik at vi må låse alt inne og ikke kan stole på noen i det hele tatt?!!  Jeg er så forbannet over dette, det koster meg mye penger og tanken på at en jeg kjenner stjeler tingene mine, kanskje en venn av meg til og med? Hva kan jeg vite...

tyv


Har dere opplevd noe sånt før på fest?


Hvor ble det av motivasjonen min?

Jeg studerer Spesial pedagogikk på Universitet i Oslo. Første eksamen nærmer seg bare om noen uker, men jeg klarer ikke å lese. Alt annet, som kikke ut av vinduet der jeg bor er mer spennende.

student

Hva gjør oss mennesker motiverte? Hvordan få tilbake motivasjonen når du har mistet den. Når jeg er ikke motivert, er det så enkelt å rettferdiggjøre det ovenfor meg selv.

Når jeg startet å studere var jeg super motivert. Kunne lese hele tiden, og virkelig syns det var kjempe spennende. Men som tiden går, svekkes den mer og det er mye lettere å fokusere på andre ting. Jeg har egentlig ikke mistet interessen for spesialpedagogikk, jobber med det også og da er det kjempe spennende. Det "riktige" å gjøre er å tvinge seg selv, men når jeg først begynner å lese da, blir jeg distrahert så lett.. Håpløse greier.

Fagene dette semesteret er kanskje ikke like spennende som forje semester. Og jeg tenker at det er så enkelt, men vet innerst inni meg, at det ikke er sååå lett. Jeg må faktiskt lese for kunne skrive noe, enn hvor enkelt det virker når jeg leser om det.

Jeg trenger deres hjelp! Hvordan få motivasjonen tilbake? Jeg har fortsatt tid, men burde virkelig begynne å lese NÅ! Idag kommer en venninne til som leser det ene faget, får håpe det hjelper å lese litt sammen med henne!!

SMIL som Nick :)

http://www.Alexandrasworld.blogg.no/ on Facebook
hits