februar 2011

Den store barnedåpen!

På søndag var Philip Aleksanders store barnedåp. Et arrangment jeg har planlagt og sett frem til lenge. Timer er brukt på å finne lokale, skaffe utstyr, få maten laget, lage bordkort og pynt, invitere og mye mer. Endelig skal alle samles og feire den beste gutten i hele verden.

Så PANG er dagen kommet. Vi våkner, alle pynter seg. Frokosten blir spist, alt som trengs blir tatt med, og vi kjører til kirken.

Så PANG vi er i kirken, Philip Aleksander har fått på seg dåpskjolen, lue og smekke (håndlaget av mormor). Klokken nærmerer seg 11, og vi går etter presten ned i våpenhuset. Pappan holder Philip og jeg går ved siden av. Vi går i posisjon oppover kirkeoppgangen sammen de andre dåpsbarna. Presten ønsker velkommen og vi synger en salme eller to.

Så PANG, øyeblikket er her. Jeg tar av dåpsluen, pappan holder han fortsatt. Philip Aleksander smiler til presten,som tar vann på hodet hans. Sønnen min blir døpt og blir tatt velkommen til livet fullverdig ikristen tro. Jeg kjenner alvorets stund, må holde hendene mine, fordi jeg skjelver så mye.  Menigheten er som svak vind langt unna, det som betyr noe er dette som skjer rundt døpefonden.

Så PANG, sermonien er over og gudstjenesten er fortsetter. Philip kjeder seg av å sitte stille, så jeg går rundt med han. Det er spennende med alle gjestene i kirken. Jeg ser faktiskt hvem som er her, noe jeg ikke hadde lagt merke til før. Det er hyggelig å se alle de man er glad i, nå gleder jeg meg til festen.

Så PANG, gudstjenesten er over og vi skifter på Philip Aleksander i siderommet til kirken. Han får på seg fantasibunad(håndlaget av bestemor) og ser ut som et lite barn. Tingene samles og vi kjører til festlokalet. På festlokalet er alle samlet før vi ankommer. Min søster bærer han inne, så jeg vet ikke hvordan de reagerer når hovedgjesten kommer. Jeg vet ikke heller hvordan de reagerer på pyntingen og lokalet. Dette lurer jeg på å i ettertid!

SÅ PANG, festen er igang. Vi er totalt 50 stykker. Koldtbordet står klart pga. mye god hjelp fra de nærmeste. Uten disse hadde ikke dåpen blitt noe av, de er helt unnværlige. Philip Aleksander er trøtt og får tilslutt sove. Pappan ønsker etterhvert velkommen,og alle setter seg tilbords. Hovebordet begynner å ta mat. Det smaker himmelsk. Så mye god mat, samlet på ett sted. Gravet laks, sild, kjøttboller, paier,  foccatia, caberet, fenalår, potetsalat, waldorfsalat, vanlig salater, kyllingklubber, eggerøre, karbonader, og oster står fremme. NAM!

Så PANG, første tale holdes og alle er samlet inne i hovedrommet. Min søster og fadder til Philip viser sin kjærlighet ovenfor Philip og litt meg, med kloke ord og kjempe bra video av han. Min mor følger med enda fler klokere ord og musikkinnslag. Jeg er rørt over alt det de sier og hvor mye dette betyr for de. Men på en annen måte kjenner jeg tyngden av det å være mor og foreldre på skuldrene mine, og ser hvor viktig oppgave jeg har fremfor meg. Alle har spist hovedrettene og vi tar en liten pause. Dessert og kaker blir bært inn, tallerken ryddes av. Philip Aleksander er våken og jeg med flere tar hilse runder. Han er oppspilt, men også litt skeptisk. Så mange mennesker og inntrykk. For en 4 mnd gammel baby er dette mye,ja tilogmed for et voksent menneske. Jeg føler ett behov for å beskytte han litt,så det ikke blir alt for mye. Han blir sulten og vi setter oss å ammer i en krok. I så store selskap er det så mange, og etterkant tenker jeg på alle de jeg ikke fikk snakket med, egentlig.

Så PANG, holder beste (min far) en tale. Nye kloke ord på veien, med glimt av hans typiske humor og vi ler. Komplimenter blir gitt til både meg, pappan til Philip og foreldrene hans. Idag er vi ettalle sammen,samlet rundt min fantastiske sønn som alle (tror jeg) er gald i på hver sin måte. Dette er en veldig god følelse for en mor! Desserten er igang. Nydelig kaker som ostekake, kranskekake, min søster gode sjokoladekake, flere sjokoladekaker, suksesskake, fruktsalat, konfekt og mer til. Det smaker himmelsk.

Nå begynner jeg å bli sliten. Pakkene pakkes opp av søskene. Philip Aleksander får masse fint, han er en veldig heldig gutt som har så mange som bryr seg! Pappan til Philip og jeg er også heldige som har så mange god familie og venner. Jeg føler meg virkelig elsket!

Denne dåpen har virkelig vært et samarbeidsprosjekt, hvor mest familie men også venner og faddere har hjulpet til. Uten disse menneskene hadde det ikke gått og jeg setter så STOR pris på alt sammen. Det betyr mer enn dere aner!! Jeg er en stolt mamma av VERDENS BESTE GUTT og setter han foran alt.

Foto: Den offsielle åpningen av OFW 2011!

Igår var jeg og en venninne på åpningen av Oslo Fashion Week 2011. Å ta bilder på en catwalk syns jeg var utfordrende. Lyset skifter og mye bevegelse i bilde, er to av de. Plassering er også alfa omega i denne sammenheng. Catwalken denne gangen var på bakkeplan, noe som gjorde at modellene så lavere ut enn vanlig. Kom gjerne til tips hvordan ta bra catwalk bilder!







Så litt om selve showet:
Det startet med to fargerike fargekladder av to kjoler, som gikk fra en sittende stol og rundt catwalken. Det fargerike fortsatte med at Christine Koht kom dansende ut og erklærte åpningen for åpen. Pga. litt info vet jeg ikke hvilken artist som spilte, men det var litt lignende techno pop. Heimen,som var en av hoved sponsorene,viste en kolleksjon med ull. Deretter ble det mye prat, som gjorde det hele litt kjedelig. Showet var litt oppstykket,og ble avsluttet med en siste visning. Nok en ganguten navn, pga lite info. Intressant å ha vært der, men om det var en minnerik opplevelse vet jeg ikke.

 

 


Hva syns du om bildene? Hvordan ta bilder på catwalk? Din erfaring med åpningen?

 

 

Gjesteinnlegg fra Anniken: om å kose med mishandlede tigere!

I dette innlegget skrev jeg om at jeg ville begynne med gjesteinnlegg, så her kommer det første.Ønsker du å ha et gjesteinnlegg,er det bare å ta kontakt på mail (alexandrasworld@live.no) eller som kommentar under ett innlegg. Dette er noe jeg vil fortsette med!

Anniken har skrevet et viktig innlegg om mishandlede tigere i Thailand, der hun for tiden bor. Innlegget hennes har etter min mening et veldig viktig budskap,så jeg håper du tar deg tid til å lese det. Og all ære når det gjelder tekst og bilder går selvfølgelig til henne selv. Hennes bloggadresse er: http://minsakalteblogg.wordpress.com/. God lesing!


 

Om å kose med mishandlede tigere

Jeg slutter å smile da jeg ser litt nøyere på billetten jeg akkurat har betalt 600 bath (litt over hundre kroner) for å få i hånda. Nederst er det tegnet inn en strek der det er meningen at jeg skal signere navnet mitt, ja, jeg skal signere og dermed si meg enig i at det er mitt eget ansvar dersom jeg blir bitt, dersom jeg blir skadet, dersom tingene mine blir ødelagt. Altså, jeg er i tigertempelet Wat Pa Luangta Bua Yannasampanno i Kanchanaburi-provinsen vest i Thailand, og det er mitt eget ansvar dersom jeg blir bitt. Dersom tigerne oppfører seg sånn som de egentlig skal.

Men jeg signerer likevel, jeg, jaja, tenker jeg, de biter sikkert ikke, herregud, de pleier sikkert ikke å bite, og så signerer jeg, leverer billetten fra meg og går inn, inn på tempelområdet som daglig tiltrekker seg hundrevis av turister med et mål for øye, nemlig å bli tatt bilde av sammen med en tiger, gjerne med hodet til tigeren i fanget, gjerne mens de klapper den, koser med den.

Akkurat som meg, altså.

For ja, jeg vil også bli tatt bilde av sammen med en tiger, og det er derfor jeg følger skiltene som viser vei til Tiger Canyon, det er derfor jeg går over en slette av rød sand, følger grusveien ned i et juv, ned mellom steinklippene, rødt støv virvler rundt føttene mine der jeg går, jeg ser rundt meg, leter med blikket etter en tiger.

Så ser jeg dem.

Helt nederst, på en flate mellom klipper av rød sand, ligger et titalls tigere i tjukke kjettinger, rundt dem står mennesker kledd i gule t-skjorter, og mennesker kledd i svart, grått, grønt, de gule er de ansatte, de andre er turistene, og det er så mange, teltet som skal gi skygge til turistene er fullt, og ute i sola går de gulkledde og leier på turistene og plaserer dem en etter en ved siden av tigerne, sammen med tigerne, oppå tigerne, under tigerne, og en annen gulkledd følger etter og tar bilder, og jeg tenker er det sånn det skal være, er dette sånn det er?

Men fortsatt har ikke tvilen slått helt rot, og jeg stiller meg i køen for folk med fotoapparat, og snart gir jeg kameraet mitt fra meg til en gulkledd, mens en annen en griper meg i hånda, og så er vi i gang, jeg er på vei til min første tiger, jeg skal ta på en tiger første gang.

Og jeg tar på en tiger for første gang, men jeg klarer ikke å forstå at det er en tiger det er snakk om, den ligger jo bare der, midt i sola ligger den som et slakt, den rører ikke på seg, den lager ikke en lyd, og mer rekker jeg ikke å tenke før jeg blir leiet videre til neste tiger, denne gangen får jeg en hale i hånda, hold den, sier den gulkledde, mens den andre knipser et bilde, og jeg holder halen og tenker at dette, dette er ikke riktig, og så går vi videre, til en tiger som knurrer, til en som løfter den ene poten opp og ned, og det eneste jeg klarer å tenke er at dette er ikke en tiger, dette er ikke en tiger.

Men det er det jo. Det er bare en mishandlet en.

Jeg er ferdig meg fotograferingen, og sammen med kjæresten min og to venninner rusler jeg videre, og kjæresten min vil gjerne vekk så fort som mulig, han har vært skeptisk hele tiden, men etter å ha sett på turistene og tigerne er han nesten sint, dette liker jeg ikke, sier han, og sakte, sakte sier jeg meg enig med ham, jeg må gi slipp på tanken om et tigerparadis, dette er ikke bra, dette liker jeg ikke, ikke jeg heller.

Og da jeg kommer hjem skjønner jeg hvorfor.

For etter et raskt søk på internett er det klart at tempelets egen brosjyre er ren løgn, dette er ikke et fristed for en truet dyreart, dette er ikke et tigerparadis, nei, her er det thaimafiaen som styrer, her er det kjøp og salg av dyr det ikke er lov å kjøpe og selge, her er det spark og slag, her er det undertrykkelse og innesperring, her er det tigere som biter, turister som blir skadet.

Og bevisene er mange og de er stygge.

Australske Sybelle Foxcroft har stått for mange av dem. Hun har lang erfaring med ville dyr, både gjennom arbeid i dyrehager og gjennom utdannelsen sin, og i 2007 jobbet hun som frivillig i tigertempelet, mens hun i hemmelighet dokumenterte det hun opplevde, og det var ikke lite, hun har film av dyrepassere som dunker stein i hodet på tigerne, hun har film av tigere som ikke slutter å hyle, både store og små,hun har bevis for at noen tigere forsvinner fra tempelet, mens andre kommer til, ikke fordi de blir reddet fra snikskyttere, men fordi de er offer for ulovlig handel. Og i fjor reiste hun tilbake for å se om forholdene hadde forandret seg, og synet som møtte henne var minst like trist, nå som før tilbringer tigerne mesteparten av døgnet i trange bur, nå som før viser oppførslen deres at de ikke har det bra. Tilsammen har videoklippene hennes blitt til filmen Behind the Cloak of Buddha, og litt av den er tilgjengelig på nettsiden til organisasjonen hennes, Cee4life (trykk på den røde skriften for å komme dit).

Og alt dette bekreftes av så veldig mange, av turister og av frivillige, av aviser og reisehåndbøker, av organisasjoner som jobber for dyrenes beste, Care for the Wild International, for eksempel, som i 2008 publiserte en rapport fra tempelet, den kan du laste ned her, og det er ingen lys lesning, for også den viser at mishandling av tigerne er dagligdags, tigerne har det ikke bra, ja, så ille er det faktisk at selv turistmyndighetene i Kanchanaburi advarer turister mot å besøke tempelet. Og om du ennå ikke er overbevist er det flere bevis både her og her og her.

Og etter å ha lest alt dette, sett alt dette, så kjenner jeg at jeg er kvalm. Kvalm fordi jeg har støttet tempelet med billettpengene mine, kvalm fordi jeg har latt meg selv bli tatt bilde av sammen med disse tigerne, kvalm fordi jeg ikke undersøkte litt på forhånd.

Men kanskje var det ikke så dumt likevel. Det er jo alltid fint å se ting med egne øyne.

-------------

(IN ENGLISH)

To cuddle with abused tigers

I stop smiling when I look a little closer on the ticket I just bought for 600 baht. At the bottom there is a line where I am supposed to sign my name, yeah, I am supposed to sign my name and thereby agree that it?s my own responsibility if I get bitten, if I get hurt, if my things are destroyed. So, I am in the tiger temple Wat Pa Luangta Bua Yannasampanno in the Kanchanaburi-province in the western part of Thailand, and it is my responsibility if I get bitten. If the tigers are behaving like they are supposed to.

But I sign it anyway, while I?m thinking that they sure won?t bite, yeah, of course they will not bite, and I sign and hand the ticket over and enter into the temple area that daily attracts hundreds of tourists with one goal in mind: to be photographed with a tiger, often with the head of the tiger in his or her lap.

Just like me.

Cause yes, I also want to be photographed together with a tiger, and that is why I follow the signs showing the way to the Tiger Canyon, that is why I walk over the plain of red sand, and follow the road down into the canyon, down between stone cliffs with red dust swirling around my feet, and I look all around me while I?m walking, hoping to see a tiger somewhere.

And so I do.

At the end of the road, on a small, flat area between the cliffs of red sand, a dozen tigers with thick chains around their neck are lying, and all around them them are people dressed in yellow t-shirts, and people dressed in black, gray, green, and the yellow ones are the staff, the others are tourists, and they are so many, the tent that provides shade for the tourists is full, and outside in the sun they yellows are leading the tourists by the hands, placing them next to the tigers, together with the tigers, on top of the tiger, with the head of the tiger on their laps, and all the time another yellow is following taking pictures, and I?m thinking is this the way it should be, is this how it is.

But still my doubt is weak, and I?m putting myself in the queue for people with cameras, and soon I give my camera to a yellow one, while another grabs my hand, and then we?re on our way, I?m on my way to my first tiger, I?m going to touch a tiger for the first time.

And I touch a tiger for the first time, but I cannot understand that there is a tiger I?m touching, it is just lying there, right in the sun, it doesn?t move when I touch it, it makes no sound, and before I have time to think any more thoughts, we?re on our way to the next tiger, and this time I get a tail in my hand, hold it, the yellow is saying, while the second one is taking pictures, and I hold on to the tail while I?m thinking that this is not right, this is just not right, and then we go on, to a tiger that growls, to one that lifts its paw up and down, and the only thing I can think is that this is not a tiger, this is not a tiger.

But it is. It is just an abused one.

I?m finish with my photo shoot, and together with my boyfriend and two friends I walk further on, and my boyfriend wants to get away as quickly as possible, he has been skeptical all along, and after watching the tourists and the tigers he is almost angry, I don?t like this, he says, and slowly, slowly I agree with him, I?ll have to abandon the idea I got of a tiger?s paradise, this is not right, I don?t like this, I don?t like this either.

And when I get home I can see why.

For after a quick search on the internet, it is clear that the temple?s brochure is a pure lie, this is not a haven for an endangered species, this is not a tiger haven, no, this is a place where illegal purchases and sales of wild animals occur, this is a place where kicks and punches are common, this is a place of oppression and confinement, this is a place where tigers bite, where tourists are injured.

And the evidence is numerous and they are ugly.

The Australian Sybelles Foxcroft has been responsible for finding many of them. She has extensive experience with wildlife animals, both through her work in zoos and through her education, and in 2007 she worked as a volunteer in the tiger temple, while she secretly documented what she saw, and that task was not a little one, now she has film of keepers punching the head of the tigers with a stone, now she has film of tigers that do not stop screaming, now she has evidence that some tigers are  disappearing from the temple, while others are arriving secretly, not because they are being rescued from snipers, but because they are victim of an illegal trade. And last year she went back to see if the conditions had changed, and the sight that met her was at least as sad as before, just as before the tigers spend most of the days in cramped cages, just as before the tigers? behaviors show that they are not happy. All together, these video clips of evidence has become the film Behind the Cloak of Buddha, and some of it is available on the website of her organization Cee4life (press the red words to get there).

And all this is confirmed by so many, by tourists and by volunteers, by newspapers and travel guides, and by organizations supporting wild animals, Care for the Wild International, for example, who in 2008 published a report from the temple, and you can download it here, and it is depressing to read, because also this shows daily abuses of the tigers and the tigers are not happy, and it is actually so bad that even the Kanchanaburi tourist authorities warn tourists against visiting the temple. And if you?re not yet convinced there is more evidence both here and here and here.

And after reading all this, watching all of this, I feel sick, I feel disgusted. Disgusted because I have supported the temple with my ticket money, disgusted because I?ve let myself be photographed together with these tigers, disgusted because I didn?t do any research in advance.

But maybe it was not so stupid after all. It?s always nice to see things with your own eyes.

 

 


Ville du dratt for å se disse tigerene? Si gjerne din mening her, eller på hennes blogg!

 

4 månder har gått og Philip...

Da er det snart gått 2 månder siden jeg skrev om utviklingen til Philip her på bloggen,og det innlegget er linket til her. Det skjer noe nytt nesten hver eneste dag. Hovedforskjellene er at han utvikler det han har startet på mer enn tidligere. Så i prinsippet kunne jeg ha skrevet de samme tingene som forje gang, bare at han er mye flinkere og sterkere til det. Her kommer det.

- Kan ha lange samtaler med babling, alene og med andre.
- Babler med mer skrikete og lyse toner enn for en måned siden f.eks,
- Smiler stort og bevisst til de han er glad i.
- Syns det er kjedelig å ligge nede for lenge. Skal opp og frem!
- Prøver å sitte på egenhånd.
- Er superglad for det meste, men spesielt om morgningen.
- Skriker skikkelig når han er sinna.
- Er ca.65 cm lang og veier over 6 kg(en måned siden jeg har veid og målt).
- Følger veldig med øynene, på hvor de han kjenner er i rommet.
- Bruker hørsel og syn mer kordinert.
- Har begynt å gripe etter ting.
- Er blitt mer sulten.
- Skal oftere oppom natten igjen (håper det går over snart!)
- Kan ligge å leke for seg selv.
. Beveger seg rundt.
- Sutrer mer nårhan ikke får viljen sin.
- Har begynt på babysvømming og syns det er veldig spennende.
- Sikler mer (er det tenner på gang...?)
- Elsker å se på tv.
- Følger andre barn med øynene og smiler til de.
- Kommuniserer tydelig med bevgelser, mimikk, lyder (har gode og dårlige) og øynene.
- Har oppdaget sine egne hender og føtter. Noen ganger stirrer han veldig fasinert en stund.
- Har mer en liten gutt-trekk,enn baby-trekk i ansiktet.
- Legger seg 21 hver eneste dag,og sovner alene etter ett par sanger fra mamma.

5350713843_86a6bb1d3a_z_large

 


Hvordan utvikler din baby seg?

 

Foto: Bokeh bilder

På min dagelige bloggrunde ble jeg mint på min løfte til dere om å dele bilder fra ferien. Så her kommer det noen flere! Tar mer enn gjerne mot konstruktiv kritikk, da jeg ønsker hele tiden å utvikle meg som fotograf! Disse bildene er tatt av min søster.



Lurer du på hvordan du tar bokeh bilder, beskriver dette innlegget det ganske godt!

Hva syns du om slike bilder?


Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Flere og flere får barn!

Tidligere har jeg skrevet om min tilværelsesom den første til å få barn i vennegjengen. Dette bildet begynner å forandre seg. Syns det bare er flere og flere som kommer med store nyheter,noe som er kjempe hyggelig.

Sleeping_babies_tracy_raver_01_large

For våres del er dette bare ett pluss.  De som venter et nydelig nurk, får oppleve det beste i hele verden. Philip får flere på sin alder,mulige venninner og kamerater. Jeg får flere i lignende situasjoner med samme interesse,behov og begrensninger. Pluss for alle sammen!

Fikk nettopp vite om en venninne til,og ble så lykkelig at jeg måtte dele det med dere. Det er sikkert ganske vanlig, at når en starter kommer flere etter. Jeg hadde bare ikke trodd det skulle skje så raskt. Herlig med slik glede.

Men samtidig i all denne lykken,må jeg også skrive om det enorme ansvaret det er å få et barn. De fleste vet det, men kanskje ikke skjønner det før de er der. Det er virkelig en forpliktelse for livet, og man må sette seg selv på siste rekke. Det er en eller flere nye sjefer i huset. Hardt som det er, men man kan nesten ikke regne medå få sovet en hel natt på en del år. Det er tidlig opp, og andre gjøremål som må gjøres. Jeg forstod nok ikke ansvaret før jeg hadde min kjære sønn i armene. Jeg var så overasket at han var så levende, fra allerede første stund. Det høres kanskje rart ut, men for meg var jeg litt overasket over at det virkelig var et lite menneske. De fleste klarer dette bra, så alt ordner seg. Men det er en ting å tenke over når man venter en liten.

Dette er hva jeg ville gjort i ventetiden:
- Sovet lange netter
- Fulgt drømmene mine
- Hatt fritidssyssler
- Brukt tid på egenutvikling som kurs, fordrag osv.
- Gått på kulturelle arrangmenter
- Reist uten bekymring over noen hjemme

Rett å slett gjort det jeg ville når jeg ville, for det er noe du ikke kan når har fått barn i samme grad. Jeg sier ikke at det å barn stopper hele livet ditt. Jeg har tro på å ta barna med på livet sitt. Men ikke i den samme grad som da du kun hadde deg selv å tenke på.

Jeg savner det ikke så mye nå. Begynner å få en rutine, slik jeg får gjort en del. Mest av alt begynner det å bli en vane,og jeg har på mange måter glemt hvordan det var før.

Tumblr_lfytfgl4tk1qevp9ro1_500_large

Oppsummering:
Å få barn er det vakreste i verden, en lykke som ikke kan måles med noe annet. Mange som har fått barn sier ofte, at det er et liv før man fikk barn og ett annet etter. En hver alder og tid er det noe vakkert med,og bør nytes slik de er. Disse tingene tror jeg er viktige ord i sammenheng med å få barn!


 

Hva er din erfaring i forhold det å få barn? Og om du ikke har det, hvilken forventninger har du til det?

 

Topplisten for Januar, og gjesteinnlegg request!

Da er det igjen tid for toppliste. Måndene går virkelig fort. Denne månden har gått til ferie og hyttetur, så bloggen har blitt nedpriotert. Men jeg blir rørt over deres engasjament alikevel. Tusen takk!! Her står det mer om hvordan du også kan komme med på listen!

1. Anniken

Tidligere 20. og 12. plass!

Alder: 25
Kjønn: Jente
Hjemsted: Oslo (Bor i Bangkok)
Kategori: Personlig /reiseblogg. Anniken skrever bra, intressante og spennede innlegg på både engelsk og norsk. Hun deler bilder,gir råd og tips og forteller om livet i Bangkok. Det er en blogg du virkelig ikke bør gå glipp av. Det er en fryd å lese vært eneste innlegg,som helhetlig blir en fortelling du ikke vil gå glipp av!

Siste nytt:
Bygget jeg bor i
På natttoget
Hjemme hos

2. Elise H

Tidligere 1., 23. og 3. plass!

Alder: 24
Kjønn: Jente
Hjemsted: Ås
Kategori: Hverdagsblogger som skriver på en bra og spennende måte om det som intresserer henne. Positiv, livsglad, kristen og allsidig jente, Hennes nyttårsforsett for 2011; er at hun skal lese bibelen hver dag.

Siste nytt:
Er jeg dum eller er jeg bare DUM?!
Utvid ordforrådet!

3.Ingrid Foto

Regjerende 2. plass andre uka på rad.

Alder: 16
Kjønn: Jente
Hjemsted: Nes i Buskerud
Kategori: Tar virkelig ubike bilder. Du gir meg masse inspirasjon med dette fantastiske talente og din hel spesielle evne til å nye kreative løsninger hver gang!!

Siste nytt:
Foto: Marie

4. Marchi
5. Veronica
6. Bondekjerring med ME
7. Christine
8. Henrik -NY-
9. Mathias -NY-
10. Mia -NY-
11. Juliane -NY-
12. Kien
13. Mari
14. Hannes hjem og interiør
15. Bianca
16. Maria Lucia
17. Maria Amelie -NY-
18. Maria Fernanda -NY-
19. Caroline GT
20. Caroline Maria
21. Iselin -NY-
22. Nina Ilaha -NY-
23. Cathrine EN
24. Norman
25. Inger -NY-

http://aksjebloggen.com/wp-content/uploads/2010/07/Skjermbilde-2010-07-22-kl.-19.01.47.png

Jeg er for at vi bloggere skal hjelpe hverandre. Det er så ofte jeg leser gode innlegg, som virkelig bør deles med verden. Hvis du også gjerne vil ha gjesteinnlegg og liker en av mine si ifra, og jeg deler mest sannsynlig med deg! Jeg vil gjerne starte med en egen post med gjesteinnlegg fra dere lesere. Kan hende jeg kopierer innlegg jeg liker (med lov selvfølgelig),men vil gjerne ha dere ønsker som gjerne ønsker å ha det selv og!

Så send en mail(alexandrasworld@live.no) til meg  eller som en kommentar under innlegget, og jeg er sikker på at vi får noe til!


Hvordan takk du dine lesere? Hva syns du omå ha gjesteinnlegg? Ville du hatt dine innlegg på andre blogger?

 

 

hits