juli 2011

24/365: No words for this terrible act!



Mine tanker går til alle ofrene, de pårørte og et land i sorg. Offentlige personer har sagt mange bra ord. Størst av alt er kjærligheten, NÅ må vi ta vare på hverandre!!


Gjesteinnlegg: Helvete på utøya

Prableen Kaur har klart å skrive om hennes opplevelse på Uteøya. Grusomme handlinger som ingen ord kan beskrive. Alle bør etter min mening lese disse velskrevne ordene! Link til hennes blogg HER!

Jeg har våknet. Jeg klarer ikke å sove mer. Jeg sitter i stuen. Føler sorg, sinne, lykke, Gud jeg vet ikke hva. Det er for mange følelser. Det er for mange tanker. Jeg er redd. Jeg reagerer på hver minste lyd. Jeg vil nå skrive om hva som skjedde på Utøya. Hva mine øyne så, hva jeg følte, hva jeg gjorde. Ordene kommer rett fra levra, men jeg vil samtidig anonymisere mange navn i respekt for mine venner.

Vi hadde hatt krisemøte i hovedbygget etter eksplosjonene i Oslo. Etter det var det et eget møte for medlemmene fra Akershus og Oslo. Etter møtene befant mange, mange seg rundt og i hovedbygget. Vi trøstet oss med at vi var trygge på en øy. Ingen hadde visst at helvete ville bryte ut hos oss også.

Jeg sto i hovedgangen da panikken brøt ut. Jeg hørte skudd. Jeg så ham skyte. Alle begynte å løpe. Det første tanken var: ?Hvorfor skyter politiet på oss? Hva faen?!? Jeg løp inn i lillesalen. Folk løp. Skrek. Jeg var redd. Jeg klarte å komme meg inn på et av rommene bakerst i bygget. Vi var mange der inne. Vi lå på gulvet alle sammen. Vi hørte flere skudd. Ble mer redde. Jeg gråt. Jeg skjønte ingenting. Jeg så bestevennen min gjennom vinduet og lurte på om jeg skulle gå ut for hente ham inn til meg. Jeg rakk det ikke. Jeg så frykten i øynene hans. Vi ble liggende på gulvet inne i rommet i noen minutter. Vi ble enige om ikke å slippe flere inn i tilfelle morderen kom. Vi hørte flere skudd og bestemte oss for å hoppe ut av vinduet. Panikken brøt ut blant oss. Alle inne i rommet hastet seg til vinduet og prøvde å hoppe ut. Jeg var den siste og tenkte: ?Jeg er den siste som hopper ut av vinduet. Nå dør jeg. Jeg er sikker, men det er kanskje greit, da vet jeg at de andre er trygge.? Jeg kasket vesken min ut av vinduet. Prøvde å klarte ned, men mistet taket. Jeg landet hardt på venstre del av kroppen. En gutt hjalp meg opp. Vi løp inn i skogen. Jeg så meg rundt. ?Er han her? Skyter han mot meg? Ser ham meg?? En jente hadde brukket ankelen. En annen var hardt skadd. Jeg prøvde å hjelpe litt før jeg fortsatte ned mot vannet. Jeg søkte dekning bak en slags murvegg. Vi var mange. Jeg ba, ba, ba. Jeg håpet på at Gud så meg. Jeg ringte mamma og sa at det ikke var sikkert vi ville møtes igjen, men at jeg skulle gjøre alt for å klare meg. Jeg sa flere ganger at jeg elsket henne. Jeg hørte frykten i stemmen hennes. Hun gråt. Det gjorde vondt. Jeg sendte tekstmelding til pappa, sa at jeg elsket ham. Jeg sendte tekstmelding til et annet menneske jeg er veldig, veldig glad i. Vi holdt litt kontakt. Jeg sendte tekstmelding til bestevennen min. Han svarte ikke. Vi hørte flere skudd. Krøp oss sammen. Gjorde alt vi kunne for å holde varmen. Det var så mange tanker. Jeg var så redd. Pappa ringte meg. Jeg gråt, sa at jeg elsket ham. Han sa at han var på vei sammen med broren min for å ta meg imot når jeg kommer over til fastlandet eller de kom til øya. Det var så mange følelser. Så mange tanker. Jeg ba alt jeg kunne. Det gikk en del tid. De andre ringte foreldre etter hvert begynte alle å tekste i frykt for at morderen skulle høre oss. Jeg tenkte på søsteren min som er bortreist. Hvordan jeg skulle fortelle henne hvordan det gikk? Hva som skjedde med meg. Jeg oppdaterte på Twitter og Facebook at jeg foreløpig var i live og at jeg var ?trygg?. Jeg skrev at jeg ventet på politiet. Folk hoppet ut i vannet, begynte å svømme. Jeg ble liggende. Jeg bestemte meg for at hvis han kom, skulle jeg spille død. Jeg skulle ikke løpe eller svømme. Jeg kan ikke beskrive frykten, alle tankene, det jeg følte.

En man kom. ?Jeg er fra politiet.? Jeg ble liggende. Noen skrek tilbake at han måtte bevise det. Jeg husker ikke helt hva ham sa, men morderen begynte å skyte. Han ladet. Skjøt mer. Han skjøt de rundt meg. Jeg ble liggende. Jeg tenke: ?Nå er det over. Han er her. Han tar meg. Nå dør jeg.? Folk skrek. Jeg hørte at andre ble skutt. Andre hoppet ut i vannet. Jeg lå der. Mobilen i hånden. Jeg lå oppå beina til en jente. To andre lå oppå mine bein. Jeg ble liggende. Det tikket inn tekstmeldinger. Mobilen ringte flere ganger. Jeg ble liggende. Jeg spilte død. Jeg lå der i minst en time. Det var helt stille. Jeg vred forsiktig på hodet for å se om jeg kunne se noen levende. Jeg så lik. Jeg så blod. Frykt. Jeg bestemte meg for å reise meg. Jeg hadde ligget oppå et lik. To lik lå på meg. Jeg hadde englevakt.

Jeg visste ikke om han ville komme tilbake igjen. Jeg hadde ikke mot til å se på alle som hadde ringt og tekstet meg. Jeg hastet ned mot vannet. Tok av meg genseren. Den var stor. Jeg tenkte at det ville bli vanskelig å svømme meg den. Jeg vurderte om jeg skulle ta med meg mobilen eller la den ligge igjen. Jeg puttet den i baklommen og hoppet uti. Jeg så flere andre ute i vannet. De hadde svømt langt. Jeg så at noen hadde samlet seg rundt en flytende luftbåt eller noe sånt. Det var mange som plukket opp de som svømte utover. Jeg svømte, svømte og svømte mot den luftgreia. Jeg skrek. Gråt. Ble kald. Tenkte på når jeg ville drukne. Det ble tyngre og tyngre. Jeg ba. Jeg fortsatte. Ble sliten i armene. Bestemte meg for å snu meg på ryggen og bare bruke beina for å svømme videre. Jeg sank. Jeg begynte å svømme vanlig igjen. En liten stund trodde jeg de som hadde samlet seg rundt luftbåten begynte å bevege seg bort. Jeg skrek. Tryglet dem om å vente på meg. Jeg må ha sett syner. Jeg svømte hvert fall noen hundre meter før jeg nådde frem. Vi snakket litt sammen. Fortalte hva vi het, hvor vi kom fra. Når båtene kjørte forbi skrek vi om hjelp, men de plukket opp de andre som bare svømte først. En mann i båt kom til oss. Han kastet ut flere redningsvester. Jeg fikk tak i en. Fikk den på meg. Jeg holdt fast i den lille luftbåten lenge helt til den samme mannen kom tilbake for å plukke oss opp. Alle kom seg oppi. Han begynte å kjøre mot land. Etter en stund begynte den lille båten hans å ta inn litt vann. Jeg gjorde alt jeg kunne for å få mest mulig vann ut. Jeg brukte en bøtte. Jeg ble sliten. En annen jente i båten tok over. Vi kom oss til land. Vi fikk tepper. Tårene presset seg på. Jeg gråt mer. En dame klemte meg. Det var så godt. Jeg gråt høyt. Jeg hulket. En mann lånte meg telefonen sin. Jeg ringte pappa: ?Jeg lever. Jeg klarte det. Nå er jeg trygg.? Jeg la på. Gråt mer. Vi måtte gå et lite stykke. Helt ukjente mennesker tok oss inn i bilene sine og kjørte oss til Sundvollen hotell. Jeg løp inn for å se om jeg kunne se bestevennen min. Jeg så ham ikke på noe sted. Jeg så en venninne. Jeg gråt høylytt. Vi klemte hverandre lenge. Det var godt. Jeg gikk rundt, lette etter venner. Hjertet banket. Jeg gråt mer. Jeg registrerte meg hos politiet, så gjennom alle listene. Jeg visste ikke om bestevennen min levde. Jeg så gjennom alle listene. Jeg kunne ikke finne navnet hans noe sted. Jeg var redd. Jeg fikk en dyne. Tok av meg de våte sokkene. Jeg var halvnaken. Fikk en jakke. Jeg prøvde å summe meg litt. Kontaktet foreldrene mine igjen. Pappa og storebror var på vei for å hente meg. Jeg drakk litt kakao. Satte meg ned. Tenkte. Gråt. Så flere venner. Klemte dem. Gråt. Jeg fikk låne en data. Oppdaterte Facebook og Twitter igjen om at jeg nå var trygg. Jeg var på hotellet i flere timer før familien min kom. Jeg lette etter kjente. Snakket med en prest. Jeg fortalte alt jeg hadde sett. Det var en god samtale. En mann fra Røde Kors så på alle sårene mine. Renset dem. Tiden gikk. Jeg var med noen av vennene mine. Alle snakket om det samme. Hvordan vi hadde overlevd. Hva som hadde skjedd. Jeg spurte flere om de hadde sett bestevennen min. Ingen hadde sett ham. Jeg ble redd. Tenkte på at det var min feil fordi vi ikke hadde klart å holde sammen. En venninne fikk nøkkelkort til et hotellrom. Vi satte oss der, så på nyheter. Det var sinne, sorg, så mange følelser. Pappa ringte, de hadde kommet. Jeg tok heisen ned. Løp ut til dem. Klemte storebroren min og pappaen min lenge. Jeg gråt høyt. Broren min gråt også. Det var et godt øyeblikk. Jeg så en gutt som liknet på bestevennen min. Jeg ropte navnet hans. Han snudde seg. Det var ham. Vi klemte hverandre lenge. Begge gråt, vi spurte hverandre om hvordan vi hadde klart oss. Etter en stund registrerte jeg meg ut og vi kjørte hjem. Noen andre satt på med oss. Bestevennen min ble med meg hjem. Broren hans hadde kommet til meg sammen med sin bestevenn. Det var flere som hadde samlet seg hjemme hos meg. De ville ikke dra hjem før de hadde sett at jeg hadde det bra. Vi snakket litt. Jeg drakk et gladd juice. Spiste en yoghurt. Snakket litt mer med mamma og familien min. Jeg ringte bestevenninnen min. Det var en god samtale. Hun sa: ?Jeg var ikke sikker på om jeg noen gang ville få denne telefonen.? Tårene presset seg på. Vi snakket litt. Etter det la jeg meg. Klokken var tre. Mamma nektet å la meg sove alene, så vi sov sammen.

Det har gått noen timer siden alt dette skjedde. Jeg er fortsatt i sjokk. Alt har ikke sunket inn. Jeg har sett lik av mine venner. Flere av vennene mine er savnet. Jeg er glad for at jeg kan svømme. Jeg er glad for at jeg lever. For at Gud passet på meg. Det er så mange følelser, så mange tanker. Jeg tenker på alle de pårørende. På alle jeg har mistet. På det helvete som er og var på øya. Sommerens vakreste eventyr er forvandlet til Norges verste mareritt.

23/365: Seashells in a form

22/365: From the park







Stille og rolig.
Sommer og kos.
God mat og drikke.
Herlige mennesker.
Herlig familie.

Livet det er HERLIG!

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hvordan er din sommer forløpig?

21/365: Flowers, an art?


Når jeg går på fototur, ser mitt fotografiske øye etter kontraster, farger, mønster og lys. I dette bilde ser jeg myke farger, et mildt uttrykk, pene blomster og en spennende fokusering.


Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du?

20/365: Ducks on the road..

 















Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Jeg har en klar historie i hodet etter denne bildeserien. Hva med deg og hva er din historie?

19/365: Unfockused madness

Dette bildet seg jeg personlig er annerledes og stilig.  Det nettopp fordi det ikke følger alle fotografiske regler.



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!å er


Nå er jeg spent, hva syns du? Hvordan tar du annerledes bilder?

18/365: Sjefen over alle sjefer!

17/365: Lyssetting

Utrolig hvor stor forskjell lyssettingen gjør på et bilde. Disse motivene er så og si helt like, men lyset helt forskjellig!



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hvilket bildet liker du best og hvorfor?

16/365: Regn

Idag regner det skikkelig. Men vi trosser været og drar ut på tur. Bugårdsvannet er et nydelig park omerådet med rikt plante og dyreliv. Her er noen av bildene jeg tok der!













Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om bildene? Hvilken stemning får de deg i? Noen råd til hvordan disse bildene kunne blitt tatt bedre?

15/365: Bilder fra Operaen i Oslo

En litt forsinket bildeoppdatering. Disse bildene ble tatt en solskinnsdag forje uke på Operaen.


Litt glasskunst utenfor, ser bra ut med gjenskinn fra omgivelsene.



DFDS legger til kai rett ovenfor operaen . Ganske pen båt utenifra!


Utsiden av bygget. Et utrolig vakkert bygg, godt det siden det ble så dyrt!


Innsiden av bygget fra gangen.

Veggen til garderoben, var laget i et spennende mønster.




Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om bildene og operaen? Vært der?

14/365: Flowers


Blomster er et ganske vanlig motiv. Derfor tenker jeg ofte på hvordan det kan gjøres spennende. 





Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om bildet? Hvordan gjør man blomster bilder mer spennende?

Gjesteinnlegg; Reisetips fra Sør Amerika.

En venninne av meg og samboeren er på tur i Sør-Amerika. På bloggen deres skriver de om turen på en intressant, morsomt og illustrer med masse fine bilder. Absolutt verdt å følge!


 

Naturens underverk

29juni


Å booke flybilletter i Brasil skal ikke være enkelt. I utgangspunktet skulle vi ta fly fra Sao Paulo til Foz Do Iguacu, men uten bekreftelse og billett sendt over e- post droppet vi dette og valgte å gå for buss i stedet. Alternativet er mye billigere og koster ca 300 NOK per person. Men i ettertid viser det seg at flyselskapet trakk Morten for 3000 NOK allikevel?argh! Morten er i kontakt med DNB Nor og vi satser på at de overfører pengene tilbake til han.

Vi drar avgårde fra Sao Paulo kl 20. 00 og begge er spente på hvordan vi vil takle en 16 timers busstur. Bussturen går overraskende fort, kanskje ikke så rart da vi sover mesteparten av tiden.  Plutselig er vi i Foz Do Iguacu, den brasilianske siden. Sporty som vi er drar vi rett til Nasjonal parken etter kattevask på busstasjonen (Selv om vi ikke alltid bor på hosteller er vi tross alt backpackere). Backpackersekken får vi lagt fra oss i et locker og med det er vi klare for å se vannsystemtet som er bredere enn Vicotira Falls og høyere enn Niagara Falls.

Vi hadde på forhånd unngått å se på bilder fra fossefallet: Vi ønsker å bli overrasket. Gjett om vi ble!

Fossefallet er 3 kilometer lang

Fossefallet er så gedigent at når vi skal gå til den ytterste utsiktpunktet på den brasilianske siden blir vi våte. Det kommer såpass mye sprut fra fossefallet at regntøy er fordelaktig å ha på seg.

Fallet er på 80 meter

Vi var heldig med været: Med sol og fuktighet følger regnbue

Foz Do Iguacu er en del av både Brasil og Argentina og nasjonalparken er derfor delt i to. Det er tidkrevende å besøke begge siden samme dag, siden man må krysse grensen å få gjennomført alle formalitetene for exit og entre.  Vi hadde planlagt dette nøye for å rekke begge sidene på kort tid. Etter å ha vært på den brasilianske siden tar vi bussen til den argentinske siden der vi skal overnatte på en pousada. Å få ordnet formalitetene tar kort tid, men bussen har ikke tid til å vente på at vi skal bli ferdige så vi må vente på neste buss. Hoppe av og på en ny buss må vi gjøre to steder (ett for exit Brasil og et for entre Argentina).  Da vi tilsider kan ta bussen inn til Argentina, kommer vi på at vi ikke vet hvor langt vi skal sitte på denne bussen i forhold til pousaden vår. Så vi spør om veibeskrivelse og finner ut at pousaden ikke ligger langt fra grensen, så vi hopper av og tar taxi til pousaden.  Taxisjåføren sliter med å finne stedet, men tilslutt kommer vi til rett sted. Vi er så glade da vi kom fram! Trøtte, men glade.

Eieren av pousaden, Lorenna er ei sympatisk, omsorgfull og utadvendt kvinne som tar oss i mot med åpne armer. Den første kvelden sitter vi ved stuebordet hennes og skravler om hotelldrift, reising og latinsk mat.  Hun tilbyr seg å bestille take away og betale maten for oss (som vi betaler tilbake senere), siden vi ikke har rukket å veksle til Argentinske Pesos enda. En stor lettelse for oss!

Til frokost dagen etter vi snakker vi lenge med Loenna og denne gangen diskuterer vi narkotika problematikken i Latin Amerika pluss Mexico. Vi lærer mye av vår vertinne. Kosten er ikke den sunneste, siden brasilianere er så glad i søtsaker. Drikken der i mot er yammi. De dyrker appelsin, lime, grapefrukt der så til frokost får vi hjemmelaget grapefrukt og appelsinjuice. Tilslutt må vi avbryte, Lorenza som er så glad i å snakke for å komme oss til nasjonalparken på den Argentinske siden.

Det var umulig å unngå og få vann på kameralinsa

Vi så mange Coatier. De var søte, men også irriterende ved at de er lite menneskesky og kan bli aggresive når de ønsker å få mat

På den Argentinske siden er det lagt opp for å komme nærmere fossefallet enn hva som er mulig på den brasilianske siden. Vi kommer så nærme fossefallet at vi blir klissvåte! Vi tok nemlig en båttur som var sinnsynkt artig. Vi kjøpte en film fra båtturen og man kan se Maria glise bredt så og si konstant. Selv om vi fikk føle på kroppen en liten del av fallet var det nok til å få følelsen av hvor stor kraft det var i vannet. Gapte du fikk du masse vann i munnen og fikk følelsen av å ikke puste.

Etter en lang og fuktig dag på nasjonalparken drar vi tilbake til pousaden for å pakke og ta flyet til Buenos Aires.  Men området vi bor på er et helt nytt og det finnes minimalt med gateskilt så vi trasker rundt i klissbløte klær to timer uten å ha en anelse på hvor vi er. Det finnes ingen taxier, kartet er lite til hjelp uten gateskilt og lokalbefolkningen gir oss feil veibeskrivelser.

Vi går og går, det blir mørkere og mørkere og vi mer molofonke. Vi begynner å lure på om vi ikke rekker flyet og prøver å komme på noen ideer på hvordan vi skal finne fram til pousaden.  Så plutselig, ser vi jammen meg pousaden vår! Ha, da løste alt seg jo?trodde vi, helt til vi kom på at vi ikke har noe sted å overnattei Buneos Aires. Vi ankommer BA etter midtnatt så å finne noe sted da er ikke akkurat idealt, men hva kan vi gjøre? Når du bor ho en engel, løser alt seg! Dama har booket overnatting til en rimelig og pent Bed & Breakfast for oss. Litt vemodig sier vi hadet til Lorenza og partneren hennes og flyr avgårde til Buenos Aires (som viser seg til å bli en svært ubehagelig flytur, spesielt for Maria).

 

 



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om slike reiseblogger? Noen å anbefale?

13/365: Froskeperspektiv



Dette bildet er tatt fra bryggen, men ser nesten ut som det er tatt i ett med vannet.



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om effekten? Fikk jeg det til?

12/365: Portrett

Tidligere idag fikk jeg en utfordring fra en venn, som vet at jeg vil utvikle meg som fotograf. Utfordringen lød; Ta et bilde av en du snakker med uten at de vet at du tar bilde. Jeg tok utfordringen en hakk videre og tok bilde av min bestevenninne, som ikke liker å bli tatt bilde av. Selv om det ikke ser ut som vi prater, gjorde vi det. Hun snakket om treet hun ser på.




Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om bildet og løsningen på utfordringen?

11/365: Mitt første bad


Fotograf: Martina Morland

Siste helgen i Juni badet jeg for første gang i år.  Først var det iskaldt og søsteren min mente at det hylet jeg kom med da jeg kom uti burde vært filmet. Men da jeg hadde kommet ut, var det fantastisk deilig. Jeg svømte flere runder rundt.

Så her er min oppfordring til deg, om du enda ikke har badet; GJØR DET!

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011, TRYKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL SIDEN!


Hva syns du om bildet? Badet enda? Hvor varmt på det være for at du bader?




10/365: The swans

Dette bildet er tatt på tur med en venninne rundt Østensjøvannet.  Der er det masse dyreliv, fine stier og god stemning. Absolutt et godt tur tips!

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hvor pleier du å gå tur? Hva syns du om bildet?

9/365 Fugler!

Et hjem fylt av kjærlighet. I det siste har jeg hatt bruk for fuglehjelpen, en telefonlinje som hjelper vill fugler.



1.Her i nabolaget var det 5 fugleunger som ble dyttet ut av rede. 4 døde, og en overlevde. Derfor har vi lagd ett rede til den og fuglen passes på av forskjellige i nabolaget.Fuglehjelpen har gitt oss råd til hvordan vi skulle ta vare på den.

2.Den andre anledningen jeg har ringt de var da vi gikk tur forleden rundt østensjøvannet.  Plutselig haltet en gråjess mot oss . Den ene foten var skrumpete og det så virkelig ut som den hadde det vondt. Så jeg ringte fuglehjelpen og de kom å hjalp til!

Dette er fulgen det er snakk om i nr.1!

 


  Hva syns du om bildet? Har du noen gang ringt fuglehjelpen?

8/365; Utsikten



Bildet viser faren min og min elskede sønn som ser ut over verden. Bildet sier i mine øyne mer enn tusen ord!

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bildet?

7/365: Sykt tre

Dette har jeg sett flere ganger. Trær som plutselig blir syke, og ser ut som noe fra en spøkelseby.

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bildet?

6/365 : Uklar fokus

Den siste tiden har vi vært mye på farten. Det vil dere også se på 365 bildene jeg legger ut for denne tiden. Setter stor pris på tilbakemeldinger, slik at jeg kan bli en bedre fotograf!

Dette bilde ble tatt en fin og litt overskyet dag på stranden. Her har jeg prøvd meg på et bilde ute av fokus. 

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bildet?

5/365 Makro

De utoligste ting kan være vakkert. Dette bildet er tatt i skummringstid og forestiller den ene siden av båten med fendere. 

Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bilde?

4/365 Actionbilde!

Hils på søsteren min, Martina. Hun er utrolig dyktig på vannski, og jeg var der selvfølgelig for å fange øyeblikket. Action bilder som denne, er ganske vanskelig å ta. Det er vanskelig å sette lys og du har ofte kort tid på å ta de.



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bilde? Noen råd om hvordan ta gode action bilder?


3/365 Blomster

I helgen har vi vært på hytta, der er det mange flott blomster. Her er ett av de bildene jeg tok der!



Gjør meg lykkelig og stem på min sønn som lanoungen 2011!


Hva syns du om bilde? Noen råd til å bli bedre?



hits