Novelle

Internettprinsen, del 4!

Internett-prinsen, del 4!

Prinsen kom ridene på høyhastighets linje over nettet!

Skrevet av Mariel Alexandra:

Hei, du virker som en søt jente med glimt i øyet. Smilet ditt får meg til å smile og de vakre øynene er ikke å ta øynene fra.  Jeg er, og meldingen fortsetter med yrke, alder, interesser og noen spørmål jenta skal svare på. Jenta tenker stille i sitt sinn, ja, denne karen virker hyggelig. Han sier han heter Atle. Skal jeg svare på denne hendelsen funderer hun frem og tilbake over. Han ser ganske kjekk ut på bildet, men er det han mon tro?

Mikaela sitter på nettet en søndagsnatt midt i høstferien. Hun er på singel og fri og elsker å flørte. Hun har vært singel lenge nå, egentlig er hun litt lei. Hun vil slå seg til ro, finne den rette, gifte seg og få barn. Hun vil satse, men han, den rette altså, har hun ikke funnet enda. Gjennom de siste 3 årene har hun møtt mange forskjellige typer.

En gang datet hun en 10 år eldre mann med 2 barn, han elsket motorsykkel og fotball med øl på puben med gutta. Kjerringa skulle helst sitte hjemme med maten klar, nyvasket hus og hans barn ferdig lagt i sengene sine. Alle vennene hennes skjønte ingenting, Spesielt bestevenninna hennes Ingrid. Ingrid og Mikaela har kjent hverandre hele livet, de er så og si som søstre. men tilbake til daten hennes. Det gikk 1 mnd, før hun fant ut at den myke, sensuelle, omtenksomme siden hun ønsket han hadde, ikke fantes i denne barske typiske mannen. Han var mann og mann skulle han være. Han ville ikke dra på romantiske pikniker i skogen, eller lage kjærlighetsanger til henne, og fremføre de utenfor vinduet hennes en stormfull natt. Mikaela er en håpløs romantikker, og skulle virkelig ønske at prinsen kom ridene på en hvit hest og man levde lykkelig alle sine dager som eventyrene forteller. Bikerjens var ikke prinsen, og motorsykkelen hans var ikke en hvit hest.

knightofcups


Men hva med denne Atle. Er nettet et sted å møte denne prinsen hun søker. Kanksje Prinsen  ikke kommer på en hvit hest, men gjennom høyhastige internett linjer i 2012 og man lever lykkelig alle sine dager, hvis kjemien passer når man møtes. Eller gjør man det. Hun vet ikke, sekundene går, tankene flyr fra det ene redselen for å ikke lykkes til en drømmende verden. Er Atle den prinsen for henne, den høye, kjekke prinsen med glimt øyne, som som har humor og er smart og ikke minst snill! Som vet hvordan man prater til foreldrene hennes, vise hensyn og respekt, 

I ett nølende sekund begynner hun usikkert å taste på tastaturet. Det er ikke farlig å skrive en melding og om han er prinsen som vil lage en kjærlighetssang til henne på en stormfull natt, kan hun ikke la han gå fra henne. Hun blir gira, det må være han. Hun tenker på alle de lykkelige dagene de skal ha sammen, de flotte reisene de skal dra på og alle de spennende tingene han kan lære henne. Nå går hendene fort over tastaturet. Hun stopper opp og tenker nøye over hva hun skriver. Det på være 100% korrekt. Ingen skrive feil eller rare setninger. Alt må virke positivt, så Atle den prinsen hun har ventet på ikke skriver til en annen jente og glemmer at det er Mikaela som er prinssesen hans. Tiden går, tankene flyr og fingrene suser over tastaturet. Hun skriver om seg selv, sine interesser, hva hun arbeider med og alt sammen på en humoristisk måte. Der er meldingen på 6 linjer ferdig. Mikela leser igjennom tre ganger før hun sender meldingen. Det kribler i magen og hun ser sommerfugler, så spent er hun på svaret.

Klokken er litt over midnatt, tiden går sakte. Når får hun svar fra sin kjære prins, lurer hun på. Sekundene tikker, hun ser på klokken, 30 sekunder er gått. Innboksen er fortsatt tom, ingen ny melding foreløpig. Det er stille rundt henne, hun hører datamaskinens lyder og susing i veggene. Naboen hennes omstreifer rundt i leiligheten ved siden av, klar for å sove, rydde eller noe sånt. Plutselig hører hun en høy skrikende kort tone, det er mobilen hennes som lager den. Hun har fått en melding. Hvem sender henne melding, hun ga ikke Atle telefon nummeret hennes, han vet kun fornavnet hennes han. Kanskje han er synsk og kan se det gjennom hvit magi eller er ekstemt god på data og har hacket seg inn datan hennes og funnet hennes personalia på de 2 minuttene som har gått siden hun sendte meldingen. Hun får ett lite grøss over seg. Så tar hun rolig opp mobilen , en ny melding mottat står det. Mikaela trykker på vis, og venter i spenning mens meldingsboksen åpner seg. To korte sekunder og hun får vite hvem som har sendt henne melding en søndag etter midtnatt. Nå får hun vite om Atle har hacket seg inn og funnet ut alt om henne.

Skrevet av Kanar Fatah:


Men skuffelsen og reddsel var over hele henne. Hun la seg ned og braste sammen, og snart rant tårene som regn fra skyene. Alle minnene hun hadde opplevd med sin bestevenninne, og alle opplevelsene som hun trodde de skulle dele sammen i fremtiden var nå over. Noen få ord kan snu livet opp og ned. Alt fra sorg til lykke hadde hun opplevd med sin venninne, hva skulle skje nå. Skulle hun vente på å motta en ny melding fra prinsen, men nei prinsen tenkte hun overhode ikke på, det neste som hadde lagret seg i hoden hennes nå var meldingen hun fikk på mobilen, meldingen om at venninnen hadde havnet i en bil ulykke.

Skrevet av Mariel Alexandra:

Denne meldingen kommer til å forandre hele livet til Mikaela, hun bare vet det ikke selv enda. Det er ikke Ingrids nummer som stod som avsender, men ett nummer hun aldri har sett før. Av ren automatikk tar hun opp telefonen og ringer det ukjente nummeret. Det ringer flere ganger før det blir tatt opp. Tårene fortsetter å renne og tiden føles uendelig lang. Men plutselig mitt i alt tankekaos hennes, hører hun en mannestemme svakt og litt nølende i den andre enden av telefonen. Hei, det er Atle, sier den svake, nervøse mannestemmen. Mikaela begynner å skjelve. Er det Atle, hackerAtle som hun bare for noen minutter siden trodde var prinsen hun hadde ventet hele livet på. Ingrid kjente ingen som het Atle, det visste hun, men i det siste hadde hun vært litt hemmelighetsfull.

Det blir stille ett øyblikk i telefonen. Er du der, spør Atle litt nervøs i tonen. Mikaela puster tungt et raskt en gang, og svarer. Hva har skjedd med Ingrid, spør hun. Han svarer at det har vært en bilulykke, en lastebil og en personbil kræsjet mens hun løp over veien. Han fortsetter med detaljer hvor de befinner seg. Mikaela avslutter samtalen raskt,og går ut yttergangen. Hun tar på de svarte nike joggeskoene og en hettegenser og løper ut i bilen. Det tar ikke lange tiden før hun er kommet til sykehuset hvor Ingri ligger. Rom 318 var det Atle hadde sagt hun lå på. Hun småløper gjennom korridorene, så mange det er av de tenker hun. Egentlig er ikke Mikaela så glad i sykehus. Ikke etter at tanten hennes var her hele tiden under kreftperioden. Heldigvis er hun er bra nå og har vært lenge. Tankene hennes skrifter brått over til Ingrid, når hun ser rom 318 litt borti gangen. Nå småløpere hun raskere, men stillere bort til døren, slik at hun ikke vekker henne. Hun stopper opp, det er stille innenfor døren.

010



Marchi:


Hun er usikker på hva hun skal gjøre. Redd for hva som befinner seg på innsiden av døren. Hun skal til å lukke opp da hun hører stemmer. Hun legger øret inntil døra, skjelver, puster tungt og konsentrerer seg om stemmene. Stemmene snakker lavt og det er vanskelig å få med seg innholdet. Hun hører bare bruddstykker og ord som "alvorlig", "røntgen", "operasjon" og "kontakte pårørende".
Hun hører stemmene nærme seg døren.
" Kan du hente overlegen?"
"Ja", hører hun en kvinnestemme si og raske skritt nærmer seg enda mer.
Ut av døren kommer en sykepleier som litt sjokkert ser på Mikaela der hun står med mascarastriper nedover kinnene.
"Kjære deg, går det bra?"
Mikaela hulker og spør hva som har skjedd.

Sykepleieren ser på henne et øyeblikk og tar tak i armen hennes og støtter henne bort til nærmeste stol i gangen.

Samtidig vibrerer telefonen hennes igjen. Hun ser på den og ser at det er det samme ukjente nummeret som har sendt henne melding igjen.
"Ikke gå inn på rommet. A"

Mikaela ser skrekkslagen på displayet. Sykepleieren spør igjen: "går det bra med deg?".
Mikaela ser på sykepleieren, på rom 318 og tilbake på sykepleieren.

?Hva har skjedd?? roper hun hysterisk og stormer inn på rom 318.

Hva skjer videre? Vi skal skrive en novelle sammen og vi er fler som bestemmer hva det ender med. Vil du være med å bestemme skjebnen til Mikaela, så er det bare å skrive det i kommentar feltet under. Vi bytter på å starte med nye noveller! Første mann til mølla med å ta tråden videre! Kopierer dette innlegget (med link!) og fortsett på novellen. Men husk å skriv det i kommentarfeltet slik at resten kan følge den. Hvem vet, kanskje det blir en bok til slutt! :)

Tusen takk til alle som kommer med bidrag! :)

Internett-prinsen, del 3!

 

Internett-prinsen, del 3!

Prinsen kom ridene på høyhastighets linje over nettet!

Skrevet av Mariel Alexandra:

Hei, du virker som en søt jente med glimt i øyet. Smilet ditt får meg til å smile og de vakre øynene er ikke å ta øynene fra.  Jeg er, og meldingen fortsetter med yrke, alder, interesser og noen spørmål jenta skal svare på. Jenta tenker stille i sitt sinn, ja, denne karen virker hyggelig. Han sier han heter Atle. Skal jeg svare på denne hendelsen funderer hun frem og tilbake over. Han ser ganske kjekk ut på bildet, men er det han mon tro?

Mikaela sitter på nettet en søndagsnatt midt i høstferien. Hun er på singel og fri og elsker å flørte. Hun har vært singel lenge nå, egentlig er hun litt lei. Hun vil slå seg til ro, finne den rette, gifte seg og få barn. Hun vil satse, men han, den rette altså, har hun ikke funnet enda. Gjennom de siste 3 årene har hun møtt mange forskjellige typer.

En gang datet hun en 10 år eldre mann med 2 barn, han elsket motorsykkel og fotball med øl på puben med gutta. Kjerringa skulle helst sitte hjemme med maten klar, nyvasket hus og hans barn ferdig lagt i sengene sine. Alle vennene hennes skjønte ingenting, Spesielt bestevenninna hennes Ingrid. Ingrid og Mikaela har kjent hverandre hele livet, de er så og si som søstre. men tilbake til daten hennes. Det gikk 1 mnd, før hun fant ut at den myke, sensuelle, omtenksomme siden hun ønsket han hadde, ikke fantes i denne barske typiske mannen. Han var mann og mann skulle han være. Han ville ikke dra på romantiske pikniker i skogen, eller lage kjærlighetsanger til henne, og fremføre de utenfor vinduet hennes en stormfull natt. Mikaela er en håpløs romantikker, og skulle virkelig ønske at prinsen kom ridene på en hvit hest og man levde lykkelig alle sine dager som eventyrene forteller. Bikerjens var ikke prinsen, og motorsykkelen hans var ikke en hvit hest.

knightofcups


Men hva med denne Atle. Er nettet et sted å møte denne prinsen hun søker. Kanksje Prinsen  ikke kommer på en hvit hest, men gjennom høyhastige internett linjer i 2012 og man lever lykkelig alle sine dager, hvis kjemien passer når man møtes. Eller gjør man det. Hun vet ikke, sekundene går, tankene flyr fra det ene redselen for å ikke lykkes til en drømmende verden. Er Atle den prinsen for henne, den høye, kjekke prinsen med glimt øyne, som som har humor og er smart og ikke minst snill! Som vet hvordan man prater til foreldrene hennes, vise hensyn og respekt, 

I ett nølende sekund begynner hun usikkert å taste på tastaturet. Det er ikke farlig å skrive en melding og om han er prinsen som vil lage en kjærlighetssang til henne på en stormfull natt, kan hun ikke la han gå fra henne. Hun blir gira, det må være han. Hun tenker på alle de lykkelige dagene de skal ha sammen, de flotte reisene de skal dra på og alle de spennende tingene han kan lære henne. Nå går hendene fort over tastaturet. Hun stopper opp og tenker nøye over hva hun skriver. Det på være 100% korrekt. Ingen skrive feil eller rare setninger. Alt må virke positivt, så Atle den prinsen hun har ventet på ikke skriver til en annen jente og glemmer at det er Mikaela som er prinssesen hans. Tiden går, tankene flyr og fingrene suser over tastaturet. Hun skriver om seg selv, sine interesser, hva hun arbeider med og alt sammen på en humoristisk måte. Der er meldingen på 6 linjer ferdig. Mikela leser igjennom tre ganger før hun sender meldingen. Det kribler i magen og hun ser sommerfugler, så spent er hun på svaret.

Klokken er litt over midnatt, tiden går sakte. Når får hun svar fra sin kjære prins, lurer hun på. Sekundene tikker, hun ser på klokken, 30 sekunder er gått. Innboksen er fortsatt tom, ingen ny melding foreløpig. Det er stille rundt henne, hun hører datamaskinens lyder og susing i veggene. Naboen hennes omstreifer rundt i leiligheten ved siden av, klar for å sove, rydde eller noe sånt. Plutselig hører hun en høy skrikende kort tone, det er mobilen hennes som lager den. Hun har fått en melding. Hvem sender henne melding, hun ga ikke Atle telefon nummeret hennes, han vet kun fornavnet hennes han. Kanskje han er synsk og kan se det gjennom hvit magi eller er ekstemt god på data og har hacket seg inn datan hennes og funnet hennes personalia på de 2 minuttene som har gått siden hun sendte meldingen. Hun får ett lite grøss over seg. Så tar hun rolig opp mobilen , en ny melding mottat står det. Mikaela trykker på vis, og venter i spenning mens meldingsboksen åpner seg. To korte sekunder og hun får vite hvem som har sendt henne melding en søndag etter midtnatt. Nå får hun vite om Atle har hacket seg inn og funnet ut alt om henne.

Skrevet av Kanar Fatah:


Men skuffelsen og reddsel var over hele henne. Hun la seg ned og braste sammen, og snart rant tårene som regn fra skyene. Alle minnene hun hadde opplevd med sin bestevenninne, og alle opplevelsene som hun trodde de skulle dele sammen i fremtiden var nå over. Noen få ord kan snu livet opp og ned. Alt fra sorg til lykke hadde hun opplevd med sin venninne, hva skulle skje nå. Skulle hun vente på å motta en ny melding fra prinsen, men nei prinsen tenkte hun overhode ikke på, det neste som hadde lagret seg i hoden hennes nå var meldingen hun fikk på mobilen, meldingen om at venninnen hadde havnet i en bil ulykke.

Skrevet av Mariel Alexandra:

Denne meldingen kommer til å forandre hele livet til Mikaela, hun bare vet det ikke selv enda. Det er ikke Ingrids nummer som stod som avsender, men ett nummer hun aldri har sett før. Av ren automatikk tar hun opp telefonen og ringer det ukjente nummeret. Det ringer flere ganger før det blir tatt opp. Tårene fortsetter å renne og tiden føles uendelig lang. Men plutselig mitt i alt tankekaos hennes, hører hun en mannestemme svakt og litt nølende i den andre enden av telefonen. Hei, det er Atle, sier den svake, nervøse mannestemmen. Mikaela begynner å skjelve. Er det Atle, hackerAtle som hun bare for noen minutter siden trodde var prinsen hun hadde ventet hele livet på. Ingrid kjente ingen som het Atle, det visste hun, men i det siste hadde hun vært litt hemmelighetsfull.

Det blir stille ett øyblikk i telefonen. Er du der, spør Atle litt nervøs i tonen. Mikaela puster tungt et raskt en gang, og svarer. Hva har skjedd med Ingrid, spør hun. Han svarer at det har vært en bilulykke, en lastebil og en personbil kræsjet mens hun løp over veien. Han fortsetter med detaljer hvor de befinner seg. Mikaela avslutter samtalen raskt,og går ut yttergangen. Hun tar på de svarte nike joggeskoene og en hettegenser og løper ut i bilen. Det tar ikke lange tiden før hun er kommet til sykehuset hvor Ingri ligger. Rom 318 var det Atle hadde sagt hun lå på. Hun småløper gjennom korridorene, så mange det er av de tenker hun. Egentlig er ikke Mikaela så glad i sykehus. Ikke etter at tanten hennes var her hele tiden under kreftperioden. Heldigvis er hun er bra nå og har vært lenge. Tankene hennes skrifter brått over til Ingrid, når hun ser rom 318 litt borti gangen. Nå småløpere hun raskere, men stillere bort til døren, slik at hun ikke vekker henne. Hun stopper opp, det er stille innenfor døren.

Hva vil du skal skje videre i historien?Hvem er egentlig Atle? Er det den samme Atle? Og hva har egentlig skjedd med Ingrid? Overlever hun ulykken og hvilken forbindelse er det egentlig mellom Ingrid og Atle? Hva befinner seg bak døren til 318?

Dette er en ny tråd på bloggen min.  Vi skal skrive en novelle sammen og vi er fler som bestemmer hva det ender med. Vil du være med å bestemme skjebnen til Mikaela, så er det bare å skrive det i kommentar feltet under. Vi bytter på å starte med nye noveller! Første mann til mølla med å ta tråden videre!
 Kopierer dette innlegget (med link!) og fortsett på novellen. Men husk å skriv det i kommentarfeltet slik at resten kan følge den. Hvem vet, kanskje det blir en bok til slutt! :)

Glad i å skrive?

Jeg har startet med en novelletråd. Meningen er at vi kan skrive en novelle sammen, hjelpe hverandre å få flere lesere, skape noe sammen og få brukt våre kreative evner!! Bare å bli med, siste del av historien finner du på denne linken her! Der finner du også nærmere info om hvordan det gjøres i praksis!

God skriving alle sammen!

kvinneskriverpalaptop




Hva syns du om denne ideen? Er du glad i å skrive? Hva skriver du om?

Internett-prinsen, del 2

Prinsen kom ridene på høyhastighets linje over nettet!

Skrevet av Mariel Alexandra:

Hei, du virker som en søt jente med glimt i øyet. Smilet ditt får meg til å smile og de vakre øynene er ikke å ta øynene fra.  Jeg er, og meldingen fortsetter med yrke, alder, interesser og noen spørmål jenta skal svare på. Jenta tenker stille i sitt sinn, ja, denne karen virker hyggelig. Han sier han heter Atle. Skal jeg svare på denne hendelsen funderer hun frem og tilbake over. Han ser ganske kjekk ut på bildet, men er det han mon tro?

Mikaela sitter på nettet en søndags natt midt i høstferien. Hun er på singel og fri og elsker å flørte. Hun har vært singel lenge nå, egentlig er hun litt lei. Hun vil slå seg til ro, finne den rette, gifte seg og få barn. Hun vil satse, men han, den rette altså, har hun ikke funnet enda. Gjennom de siste 3 årene har hun møtt mange forskjellige typer.

En gang datet hun en 10 år eldre mann med 2 barn, han elsket motorsykkel og fotball med øl på puben med gutta. Kjerringa skulle helst sitte hjemme med maten klar, nyvasket hus og hans barn ferdig lagt i sengene sine. Alle vennene hennes skjønte ingenting, spesielt bestevenninna hennes Ingrid. Ingrid og Mikaela har kjent hverandre hele livet, de er så og si som søstre. men tilbake til daten hennes. Det gikk 1 mnd, før hun fant ut at den myke, sensuelle, omtenksomme siden hun ønsket han hadde, ikke fantes i denne barske typiske mannen. Han var mann og mann skulle han være. Han ville ikke dra på romantiske pikniker i skogen, eller lage kjærlighetsanger til henne, og fremføre de utenfor vinduet hennes en stormfull natt. Mikaela er en håpløs romantikker, og skulle virkelig ønske at prinsen kom ridene på en hvit hest og man levde lykkelig alle sine dager som eventyrene forteller. Bikerjens var ikke prinsen, og motorsykkelen hans var ikke en hvit hest.

knightofcups



Men hva med denne Atle. Er nettet et sted å møte denne prinsen hun søker. Kanksje Prinsen  ikke kommer på en hvit hest, men gjennom høyhastige internett linjer i 2012 og man lever lykkelig alle sine dager, hvis kjemien passer når man møtes. Eller gjør man det. Hun vet ikke , sekundene går, tankene flyr fra det ene redselen for å ikke lykkes til en drømmende verden. Er Atle den prinsen for henne, den høye, kjekke prinsen med glimt øyne, som som har humor og er smart og ikke minst snill! Som vet hvordan man prater til foreldrene hennes, vise hensyn og respekt, 

I ett nølende sekund begynner hun usikkert å taste på tastaturet. Det er ikke farlig å skrive en melding og om han er prinsen som vil lage en kjærlighetssang til henne på en stormfull natt, kan hun ikke la han gå fra henne. Hun blir gira, det må være han. Hun tenker på alle de lykkelige dagene de skal ha sammen, de flotte reisene de skal dra på og alle de spennende tingene han kan lære henne. Nå går hendene fort over tastaturet. Hun stopper opp og tenker nøye over hva hun skriver. Det på være 100% korrekt. Ingen skrive feil eller rare setninger. Alt må virke positivt, så Atle den prinsen hun har ventet på ikke skriver til en annen jente og glemmer at det er Mikaela som er prinssesen hans. Tiden går, tankene flyr og fingrene suser over tastaturet. Hun skriver om seg selv, sine interesser, hva hun arbeider med og alt sammen på en humoristisk måte. Der er meldingen på 6 linjer ferdig. Mikela leser igjennom tre ganger før hun sender meldingen. Det kribler i magen og hun ser sommerfugler, så spent er hun på svaret.

Klokken er litt over midnatt, tiden går sakte. Når får hun svar fra sin kjære prins, lurer hun på. Sekundene tikker, hun ser på klokken, 30 sekunder er gått. Innboksen er fortsatt tom, ingen ny melding foreløpig. Det er stille rundt henne, hun hører datamaskinens lyder og susing i veggene. Naboen hennes omstreifer rundt i leiligheten ved siden av, klar for å sove, rydde eller noe sånt. Plutselig hører hun en høy skrikende kort tone, det er mobilen hennes som lager den. Hun har fått en melding. Hvem sender henne melding, hun ga ikke Atle telefon nummeret hennes, han vet kun fornavnet hennes han. Kanskje han er synsk og kan se det gjennom hvit magi eller er ekstemt god på data og har hacket seg inn datan hennes og funnet hennes personalia på de 2 minuttene som har gått siden hun sendte meldingen. Hun får ett lite grøss over seg. Så tar hun rolig opp mobilen , en ny melding mottat står det. Mikaela trykker på vis, og venter i spenning mens meldingsboksen åpner seg. To korte sekunder og hun får vite hvem som har sendt henne melding en søndag etter midtnatt. Nå får hun vite om Atle har hacket seg inn og funnet ut alt om henne.

Skrevet av Kanar Fatah:


Men skuffelsen og reddsel var over hele henne. Hun la seg ned og braste sammen, og snart rant tårene som regn fra skyene. Alle minnene hun hadde opplevd med sin bestevenninne, og alle opplevelsene som hun trodde de skulle dele sammen i fremtiden var nå over. Noen få ord kan snu livet opp og ned. Alt fra sorg til lykke hadde hun opplevd med sin venninne, hva skulle skje nå. Skulle hun vente på å motta en ny melding fra prinsen, men nei prinsen tenkte hun overhode ikke på, det neste som hadde lagret seg i hoden hennes nå var meldingen hun fikk på mobilen, meldingen om at venninnen hadde havnet i en bil ulykke.

Skrevet av Mariel Alexandra:

Denne meldingen kommer til å forandre hele livet til Mikaela, hun bare vet det ikke selv enda. Det er ikke Ingrids nummer som stod som avsender, men ett nummer hun aldri har sett før. Av ren automatikk tar hun opp telefonen og ringer det ukjente nummeret. Det ringer flere ganger før det blir tatt opp. Tårene fortsetter å renne og tiden føles uendelig lang. Men plutselig mitt i alt tanke kaos hennes, hører hun en mannestemme svakt og litt nølende i den andre enden av telefonen. Hei, det er Atle, sier den mørke, litt hese mannestemmen. Mikaela begynner å skjelve. Er det Atle, hackerAtle som hun bare for noen minutter siden trodde var prinsen hun hadde ventet hele livet på. Ingrid kjente ingen som het Atle, det visste hun, men i det siste hadde hun vært litt hemmelighetsfull.


Hva vil du skal skje videre i historien?Hvem er egentlig Atle? Er det den samme Atle? Og hva har egentlig skjedd med Ingrid? Overlever hun ulykken og hvilken forbindelse er det egentlig mellom Ingrid og Atle? og hvor er bikerjens blitt av, er han også på stedet?

Dette er en ny tråd på bloggen min.  Vi skal skrive en novelle sammen og vi er fler som bestemmer hva det ender med. Vil du være med å bestemme skjebnen til Mikaela, så er det bare å skrive det i kommentar feltet under. Vi bytter på å starte med nye noveller! Første mann til mølla med å ta tråden videre!
 Kopierer dette innlegget (med link!) og fortsett på novellen. Men husk å skriv det i kommentarfeltet slik at resten kan følge den. Hvem vet, kanskje det blir en bok til slutt! :)

Internett-prinsen, en novelle tråd vi skriver SAMMEN!

Prinsen kom ridene på høyhastighets linje over nettet

Hei, du virker som en søt jente med glimt i øyet. Smilet ditt får meg til å smile og de vakre øynene er ikke å ta øynene fra.  Jeg er, og meldingen fortsetter med yrke, alder, interesser og noen spørmål jenta skal svare på. Jenta tenker stille i sitt sinn, ja, denne karen virker hyggelig. Han sier han heter Atle. Skal jeg svare på denne hendelsen fundere hun frem og tilbake over. Han ser ganske kjekk ut på bildet, men er det han mon tro?

Mikaela sitter på nettet en søndags natt midt i høstferien. Hun er på singel og fri og elsker å flørte. Hun har vært singel lenge nå, egentlig er hun litt lei. Hun vil slå seg til ro, finne den rette, gifte seg og få barn. Hun vil satse, men han , den rette altså, har hun ikke funnet enda. Gjennom de siste 3 årene har hun møtt mange forskjellige typer.

En gang datet hun en 10 år eldre mann med 2 barn, han elsket motorsykkel og fotball med øl på puben med gutta. Kjerringa skulle helst sitte hjemme med maten klar og nyvasket hus, og hans barna lagt i sengene sine. Alle vennene hennes skjønte ingenting, spesielt bestevenninna hennes Ingrid. Ingrid og Mikaela har kjent hverandre hele livet, de er så si som søstre. men tilbake til daten hennes. Det gikk i 1 mnd, før hun fant ut at den myke, sensuelle, omtenksomme siden hun ønsket han hadde ikke fantes i denne barske typiske mannen. Han var mann og mann skulle han være. Han ville ikke dra på romatiske pikniker i skogen, eller lage kjærlighetsanger til henne, og fremføre de utenfor vinduet hennes. Mikaela er en håpløs romantikker, og skulle virkelig ønske at prinsen kom ridene på en hvit hest og man levde lykkelig alle sine dager som eventyrene forteller. Bikerjens var ikke prinsen, og motorsykkelen hans var ikke en hvit hest.

knightofcups



Men hva med denne Atle. Er nettet et sted å møte denne prinsen hun søker. Kanksje Prinsen  ikke kommer på en hvit hest, men gjennom høyhastige internett linjer i 2012 og man lever lykkelig alle sine dager, hvis kjemien passer når man møtes. Eller gjør man det. Hun vet ikke , sekundene går, tankene flyr fra det ene redselen for å ikke lykkes til en drømmende verden. Er Atle den prinsen for henne, den høye, kjekke prinsen med glimt øyne, som som har humor og er smart og ikke minst snill! Som vet hvordan man prater til foreldrene hennes og vise hensyn og respekt, 

I ett nølende sekund begynner hun usikkert å taste på tastaturet. Det er ikke farlig å skrive en melding og om han er prinsen som vil lage en kjærlighetssang til henne, kan hun ikke la han gå fra henen. Hun blir gira, det må være han. Hun tenker på alle de lykkelige dagene de skal ha sammen, de flotte reisene de skal ta og alle de spennende tingene han kan lære henne. Nå går hendene fort over tastaturet. Hun stopper opp og tenker nøye over hva hun skriver. Det på være 100% korrekt. Ingen skrive feil eller rare setninger. Alt må virke positivt, så Atle den prinsen hun har ventet på ikke skriver til en annen jente og glemmer at det er Mikaela som er prinssesen hans. Tiden går, tankene flyr og fingrene suser over tastaturet. Hun skriver om seg selv, sine interesser, hva hun arbeider med og alt sammen på en humoristisk måte. Der er melding på 6 linjer ferdig. Mikela leser igjennom tre ganger før hun sender meldingen. Det kribler i magen og hun ser sommerfugler, så spent er hun på svaret.

Klokken er litt over midnatt, tiden går sakte. Når får hun svar på sin kjære prins. Sekundene tikker, hun ser på klokken, 30 sekunder er gått. Innboksen er fortsatt tom, ingen nye melding forløpig. Det er stille rundt henne, hun hører datamaskinens lyder og susing i veggene. Naboen hennes omstreifer rundt i leiligheten ved siden av, klar for å sove, rydder eller noe sånt. Plutselig hører hun en høy skrikende kort tone, det er mobilen hennes som lager den. Hun har fått en melding. Hvem sender henne melding, hun ga ikke Atle telefon nummeret hennes, han vet kun fornavnet hennes han. Kanskje han er synsk og kan se det gjennom hvit magi eller er ekstemt god på data og har hacket seg inn datan hennes og funnet hennes personalia på de 2 minuttene som har gått siden hun sendte meldingen. Hun får ett lite grøss over seg. Så tar hun rolig opp mobilen , en ny medling mottat står det. Mikaela trykker på vis, og venter i spenning mens meldings boksen åpner seg. To korte sekunder og hun får vite hvem som har sendt henne melding en søndag etter midtnatt. Nå får vite om Atle har hacket seg inn og funnet ut alt om henne.


Hva vil du skal skje videre i historien? Er det Atle som har hacket seg inn, bikerjens, Ingrid, en ukjent eller kanskje en reklame melding hun får? Er Atle prinsen hun leter etter? Hva tror du?

Dette er en ny tråd på bloggen min.  Vi skal skrive en novelle sammen og vi er fler som bestemmer hva det ender med. Vil du være med å bestemme skjebnen til Mikaela, så er det bare å skrive det i kommentar feltet under. Vi bytter på å starte med nye noveller! Første mann til mølla med å ta tråden videre!
 Kopierer dette innlegget (med link!) og fortsett på novellen. Men husk å skriv det i kommentarfeltet slik at resten kan følge den. Hvem vet, kanskje det blir en bok til slutt! :)

By og landskildring

Byen kan til tider bli mye styr og stress. Bare å gå nedovr gaten en søndag morgen nedenfor hvor jeg bor kan være stress. Ja, jeg bor ganske sentralt, men alikevel når alle butikkene er stengt;  klesbutikkene, fotobutikken, Skobutikken, bokhandelene osv. Kun kiosker og kafe'er er oppe, klare for at folk skal møtes, drikke kaffen sin og snakke om alle hverdagslige ting. Jeg kan høre det for meg; en gammel dame klager over den treige mannen sin som ikke gjør noe hjemme, Jentegjengen som snakker om siste fest og flørt og mennene som diskuterer fotball og biler. Eller kanskje de klager over at damene deres som stresser rundt. Vi er så enkle vi, men damene nei de gjør alt så komplisert. Vi kan ikke en gang si ting som rett ut, uten at det blir overanalysert til tusen og flere spørsmål kommer. Sånn fortsetter det på alle kafe'ene bortover en gate i sentrum. Jo solstudio er oppe på søndager, med det overfladiske presset som er nå og en halv (dessverre å måtte si det!) dårlig sommeren vi er inni nå, bruker vi mer og mer penger på slike ting. Jeg har tatt det selv, det er ganske deilig, lytte til musikken og kjenne varmen fra solsengen på kroppen. Det gjør hvertfall meg søvning! Så har vi apoteket og bunnpris, de er også oppe. I den gaten jeg bor, bekymrer vi aldri oss for om vi ikke har mat, enten går man ut eller så er Bunnpris oppe. Vi slipper å planlegge ukas innkjøp lang tid i forveien. Alle har ting de må fikse, styrer forbi hverandre i hu og hast, ser ikke på personen man går forbi en gang. I byen er man så opptatt av seg selv og sitt, ikke hva de andre rundt oss egentlig trenger og tenker. Ikke rart eldre og syke har det dårlig i dette landet her, vi stopper aldri opp og ser hva som er faktiskt rundt oss. Ja, er det ikke herlig hvordan bylivet er.

Det er noe annet på en øy en kvaters tid fra en av norges mest kjente sommerbyer (befolkningen tredobbles her faktiskt når alle sommergjestene og hyttebeboerne kommer!). Man må tilogmed ta båt ut, kun 15 hytter, ingen internett og tv. Der må vi planlegge ukas innkjøp, lage kaffen selv og  underholdne oss selv. Der er det ingen bråk fra biler, busser og trikker, ingen kafe'er, kiosker apoteker og matbutikker oppe på søndagene. Der kan man rolig se utover vannet, på båtlivet, ta seg en fisketur, spille et spill, le og prate. Vi kan prate der om akkurat det samme som den gamle damen, jentegjengen og mennens prat om fotball og biler.  Her kan man puste ut, ikke se på klokka eller mobilen, få tid til å tenke og slappe av, bade og sole seg i det fine været, padle en kanotur tidlig på morgningen når det er helt stille på sjøen. Her henter naboen posten for hverandre, eller spør om det er noe de trenger fra butikken. Her ringer vi ikke til hverandre, men derimot tar en tur innom til et glass vin.  

Et utrolig hyggelig møte!!

img650x367



De sitter der, to ukjente på setene ved siden av hverandre. Hun ene med brunt hår, blå øyne og musikk i hennes ører. Hun andre blond og blåøyd med et undrende blikk ut av vinduet. Slik sitter de i hver sin verden lenge. Bussen stopper mange steder, menneskene ler rundt dem, de er stille. Hun blonde snakker litt med de foran og på den andre siden, hyggelig de også men ikke det samme. De foran snakker om musikk og festivaler. Ja, en ting har disse to radene av denne grå/blå bussen til felles, alle har vært på festival. Alle er slitne etter mye støy, musikk, mennesker, alkohol, båt og bading. Livet har vært bra, men nå senker de skuldrene og slapper av litt og. Akkurat det er deilig når man har opplevd en bra opplevelse. Tenke over opplevelsen, ikke bare la den gå uten nytelsen av å faktisk hatt det. Mange opplevelser av den motsatte grad, så det gjelder å ta vare på de opplevelsene man kan. De er unike! Så det gjør altså alle disse menneskene på disse to radene i den grå/blå bussen på vei hjem fra festival. De tenker på forskjellige opplevelser, de var kanskje til stede på de samme konsertene uten å vite, som ukjente for hverandre, og først nå etter litt snakk finner ut at de har gjort det samme. Kanskje de har hatt forskjellige roller i den samme settingen. Hun ene med med brunt hår og blå øyne sitter der fortsatt i sin egen verden, med musikk i ørene. Hva hun hører på vet vi ikke.

Bussføreren snakker i mikrofonen, noen har ønsket at vi skal stoppe for litt kjøp av vann. Forstårlig fordi det er veldig varmt i bussen, nesten som air condition ikke funker.  Jenta med det blonde håret og de blå øynene går ut. Den blåøyde brunette blir sittende, hun trenger ikke vann, hun har det fra før. Blondinen er tilbake i bussen. Brunetten spør om blondinen vil sitte innerst eller ytterst. Blondinen har til nå sittet ved vinduet, mens brunetten har sittet ved midtgangen.  Blondinen svarer at det er det samme, og om hun har veldig lyst til å sitte ved vinduet, er det bare å gjøre det. Slik starter samtalen mellom disse ukjente. Samtalen utvikler seg mer og de blir bare bedre og bedre kjent med hverandre.  De snakker om utdannelse, brunetten studerer statsvitenskap i Trondheim, mens blondinen studerer spesial pedagogikk i Oslo. Samtalen drives videre fra studier og studentmiljø til politikk og arbeid. To fremmede snakker åpnet med hverandre om så å si alt. De har full forståelse hverandre akkurat nå, bare de to vet hvordan det føles i denne samtalen. De er nå en del av resten av bussen, av latteren av gleden og av de intense og på samme tid avslappende samtalene. Så stopper bussen i Oslo. Samtalen kuttes av en telefon og brunetten forsvinner ut av bussen, ned til bagasjen. Blondinen kommer etter, henter bagasjen sin hun og. De takker for en fin to timers samtale og ønsker hverandre lykke til videre.

Nå fortsetter de videre til en annen buss og andre ukjente som stille sitter ved siden av hverandre og samtaler åpent med andre ukjente i andre settinger.

Mariel Alexandra

Mariel Alexandra

26, Oslo

Hei,jeg er en positiv jente som jobber med og studerer spesial pedagogikk. I korte hovedtrekk liker jeg fotografering, matlaging og reising. Jeg fikk en sønn i Oktober, og vil derfor skrive litt om livet som småbarnsmor også. Tar gjerne imot henvendelser, spørsmål osv på alexandrasworld@live.no!

Kategorier

Arkiv

http://www.Alexandrasworld.blogg.no/ on Facebook
hits